Torstein Axelsen

Torstein Axelsen, født 18. juli 1923 i Rjukan, levde til han ble 100 og hadde et langt og innholdsrikt liv. Familien flyttet til Risør da Axelsen var åtte år gammel. Allerede som sekstenåring, i 1939, ble han med i «Det frivillige skyttervesen» med ønske om å bidra til forsvaret av Norge om det skulle bli aktuelt. Han ble etter okkupasjonen del av en hemmelig lokal gruppe. 19 år gammel ble han arrestert 23. januar 1943 av det tyske sikkerhetspolitiet. Han hadde blant annet deltatt i illegal skyteopplæring mens han gikk på gymnaset, og det gikk ikke lang tid før han ble tatt midt i en skoletime. Han ble arrestert som følge av opprullingen av Major Laudals organisasjon. Gestapo i Kristiansand hadde hatt gjennombrudd i sine etterforskninger.

Etter fangeopphold ved Kristiansand kretsfengsel og forhør ved Arkivet, samt videre opphold ved Grini fangeleir og Akershus festning, ble han fraktet med skipet Monte Rosa til utlandet og endte til slutt opp i Sachsenhausen i Nazi-Tyskland. Der var han fra 17. juni 1943 til 15. mars 1945. «Her blir jeg nok til jeg dør», tenkte Axelsen da han var i konsentrasjonsleiren. Det var forferdelig i leiren, men han klarte seg imidlertid. Han kom til konsentrasjonsleiren Neuengamme, og ble derfra fraktet ut 20. april 1945 med De hvite bussene til Danmark. Til slutt kom han hjem til Norge og var fri.

Rett etter krigen gikk han inn i politiet. Han ville ikke tilbake på skolebenken på gymnaset igjen. Til Telemarksavisa fortalte han i 2015 om dette valget: «På en måte var det for å hedre Sverre Egeland og Jakob Syrdal som organiserte motstanden mot tyskerne i Risør i 1940. De var politifolk og vi mistet dem i tyskernes leire. Tyskerne drepte de to. Derfor ble det naturlig for meg å fortsette i deres fotspor».

Han jobbet først i Risør, deretter ett år i Arendal. Han jobbet så ved Kragerø politistasjon i 38 år, og gikk av med pensjon som 60-åring i 1983. Etter det var han pensjonist i 40 år. I 1984 mottok Axelsen Kongens fortjenestmedalje.