Akershus festning, Kriegswehrmachtsgefängnis

I norgeshistorien er Akershus slott og festning, oftest kalt Akershus festning, en av de mest betydningsfulle festningene. Det ble bygget som en kongeborg i Middelalderen, og år 1900 gikk det ut av militær drift. Festningen hadde mange bruksområder, og noen av dem i nyere tid var som straffarbeidanstalt og fengsel. I flere århundrer var fengselet på Akershus det strengeste og mest fryktede i Norge. Av kjente fanger før 1900 kan nevnes for eksempel Kristian Lofthus og Gjest Bårdsen.

Ingen fiendtlig, utenlandsk hær har noen gang inntatt festningen med makt. Med den tyske okkupasjonen ble imidlertid området tatt i bruk av tyskerne, og med det skulle historien om Akershus fengsel bli enda mørkere. Det som før okkupasjonen het Akershus landsfengsel, ble tømt for mange av fangene som satt der før april 1940. Tyskerne kalte fengselet for Kriegswehrmachtsgefängnis, Akershus, da Wehrmacht hadde sitt hovedkvarter på festningen. Tyskerne ville ha fanger i dette fengselet som de selv arresterte. Det var hovedsakelig et politisk fengsel.

I de første årene av krigen var det tyske soldater som ble holdt i cellene, og da særlig tyske desertører. Kanskje så mange som 400-500 soldater satt på Akershus i løpet av verdenskrigen, hvorav ca. 200 ble skutt på festningen. Inn kom også minst 2200 norske fanger i løpet av krigen. Noen ventet på dom. Mange dødsdømte motstandsfolk havnet i fengselet, og flere av dem ble henrettet på festningen. Andre fanger var innom for et opphold før de ble deportert ut av landet via båt i Oslo havn med mål om fangesteder på Kontinentet.

En av dem som var tett på den tyske fangebehandlingen i fengselet var Dagfinn Hauge. Han var fengselsprest der fra 1941-1945, og skrev kort tid etter krigens slutt den sterke boken "Slik dør menn" om hans møter med dødsdømte nordmenn. Hentet fra boken:

"Arbeidsvilkårene var ikke lette. Bare to ganger i uken var det høve til å komme inn, hver gang en time. Ofte var det mange fanger, så det ble bare noen minutter i hver celle. Det ble å hilse, overlevere Nytestamente og salmebok, forklare litt om bibellesning og bønn, skrive opp navn og adresse og på nærmeste pårørende - og så videre til neste celle.

Men disse korte cellebesøkene ga likevel et sterkt inntrykk av staute menn som synte en reisning og et mot som ga respekt. Ensomheten og usikkerheten var tung nok å bære".

Behandlingen i fengselet var mindre brutal enn andre fangesteder. Festningen ble imidlertid under krigen kalt "Dødens venteværelse", med rette, da døden alltid var nærværende der. De fleste av de dødsdømte satt på Kruttårnet på festningen. Cellene var mørke og kalde, og det var generelt et lite behagelig sted å oppholde seg.

Vidkun Quisling valgte å bruke festningen for offisielle statlige begivenheter. Han lot seg utrope til ministerpresident ved den såkalte "Statsakten" der den 1. februar 1942. Etter krigen, 24. oktober 1945, ble han henrettet på festningen etter å ha vært i fangenskap siden mai. Mange tyske krigsforbrytere ble samlet ved Akershus festning etter krigen var slutt. I årene etter krigen ble også hundrevis av landssvikere satt inn der, som Ole Wehus.

Akershus landsfengsel ble lagt ned i 1950. Den 8. mai 1970 ble Norges Hjemmefrontmuseum åpnet på festningen, og tar for seg okkupasjonen 1940-1945 og særlig motstandsarbeidet i Norge under krigen.