Kilder
Store mengder protokoller og dokumenter som gjaldt fanger ble tilintetgjort i maidagene i 1945. Til tross for dette finnes det et forholdsvis rikholdig kildemateriale i norske arkiver om nordmenn i fangenskap. Det meste finnes på Nasjonalarkivet i Oslo, og en del er også å finne ved de forskjellige statsarkivene i Norge. Fanger.no er svært takknemlig for Nasjonalarkivet sitt arbeid med å digitalisere fange-arkivmateriale, som vi så på forskjellige vis har tilgjengeliggjort; i hovedsak lagt til kildereferanser og transkribert opplysninger inn i fangeprofiler. Hittil har dette materialet, med noen få unntak, i liten grad vært tilgjengelig andre steder enn på arkivenes lesesaler.
Nasjonalarkivet har publisert arkivmateriale i flere omganger: Nasjonalarkivet sitt Vårslipp 2020, digitalisering av fengselsmaterialer i 2023, og Vårslipp 2024. Materialene er skannet og publisert på Digitalarkivet. En del av materialet er fritt tilgjengelig for alle, mens annet materiale inneholder personsensitive opplysninger og er klausulert, men tilgjengelig for Fanger.no og dets dokumentasjonsarbeid.
Siden lanseringen av Fanger.no 8. mai 2020, har mange frivillige gjort en enorm innsats med kildearbeid. Dette under faglig veiledning. Kildearbeidet vil pågå i mange år fremover. Fokuset har 2020-2026 vært på å dokumentere nordmenn i fangenskap over hele Norge. Mye ny kunnskap er offentliggjort, og mange nye fanger er registrert.
Følgende er en opplisting av de arkivmaterialer i Digitalarkivet og antall arkivenheter manuelt gjennomgått 2020-2026, og hvor alle i fangeprotokoller/-kartotek etc. er knyttet til deres respektive profilsider i Fanger.no:
- Akershus festning (1 arkivenhet)
- Arendal hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Bardufoss (2 arkivenheter)
- Berg (1 arkivenhet)
- Bergen kretsfengsel (6 arkivenheter)
- Bodø kretsfengsel (2 arkivenheter)
- Bredtveit (4 arkivenheter)
- Falstad fangeleir og Vollan fengsel (13 arkivenheter)
- Farsund hjelpefengsel (2 arkivenheter)
- "Folkedomstolen" (1 arkivenhet)
- Grini fangeleir (9 arkivenheter)
- Hammerfest hjelpefengsel (2 arkivenheter)
- Harstad hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Haugesund fengsel (3 arkivenheter)
- Kabelvåg hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Kristiansand kretsfengsel (4 arkivenheter)
- Leirvik hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Mo hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Molde kretsfengsel (3 arkivenheter)
- Møllergata 19 (10 arkivenheter)
- Spørreskjema for jøder i Norge (5 arkivenheter)
- Spørreskjema for tidligere politiske fanger, rikspolitisjefen (19 arkivenheter)
- Tromsdalen (1 arkivenhet)
- Tromsø distriktsfengsel/kretsfengsel (2 arkivenheter)
- Trondheim kretsfengsel (4 arkivenheter)
- Ulven og Espeland fangeleir (5 arkivenheter)
- Vardø hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Vik hjelpefengsel (1 arkivenhet)
- Åkebergveien fengsel (2 arkivenheter)
- Ålesund kretsfengsel (3 arkivenheter)
Pågående arbeid (uferdig) per mars 2026:
- Halden hjelpefengsel (2 arkivenheter)
- Stapos hovedregister (16 arkivenheter)
- Stavanger kretsfengsel (7 arkivenheter)
Oversiktsverk
Allerede i 1946 utkom den første samlede oversikt over fanger i en enkelt leir, Norsk fangeleksikon: Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Et referanseverk med en tilnærmet komplett oversikt over norske fanger lot vente på seg. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 utkom første gang i 1995, med en revidert utgave i 2004. Nordmenn i fangenskap gir de grunnleggende opplysningene om fangenskapet, men primærkildene vil i de fleste tilfellene gi flere opplysninger enn det som er tatt med i boka. Hvorfor ble vedkommende arrestert? Ble vedkommende dømt? Kan det sies noe om soningsforholdene? Med litt flere opplysninger melder det seg nye spørsmål om situasjonen: Hva var egentlig «Aktion Seehund» i Namdalen eller «Sache Molde» i Molde, og hvem andre ble tatt i samme sak?
Tidsvitner og fangelitteratur
Flere detaljer om fangenskap sett fra fangens eget ståsted får man gjennom intervjuer eller skrevne beretninger. Flere museer og historielag har bygd opp større samlinger med intervjuer, men disse er i liten grad tilgjengelige på nett. Beretninger er ofte skrevet i forbindelse med innsamling av minnemateriale, som artikler til lokalhistoriske årbøker eller som egne publikasjoner. De første utkom alt i 1945, som f.eks. William Markussens Fra Falstad til Grini og Per Foss’ «Av nød til seir» – Blad av Grini fangeleirs historie.
Dokumentasjon i privat eie
Mange av de personlige kildene kan også finnes på private hender. Dette gjelder særlig primærkilder som knytter seg til fangene selv, som brev, dagbøker og minnebøker, men også gjenstander med inskripsjoner. I noen tilfeller er slikt materiale avlevert til arkivinstitusjoner eller museer, men mye befinner seg fortsatt i privat eie. Innsamling av privat materiale er en prioritert oppgave i prosjektet.
Les mer om hvordan du kan bidra under Vi trenger din hjelp.
Referansearkiv
På Fanger.no bygger vi opp et eget arkiv over alle referanser som er benyttet. Disse koples til personprofilene, fangestedsidene og de tematiske historiene. Kildene som en enkelt side bygger på, er listet opp under fanen Kilder. På denne måten kan man kontrollere hvilke kilder som ligger bak de publiserte opplysningene.