Kilder

Store mengder protokoller og dokumenter som gjaldt fanger ble tilintetgjort i maidagene i 1945. Til tross for dette fins det et forholdsvis rikholdig kildemateriale i norske arkiver om nordmenn i fangenskap. Det meste fins på Riksarkivet i Oslo, i arkivet etter Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD (RAFA-5969). Her fins blant annet registre fra Møllergata 19, Grini, Ulven, Espeland og Falstad, men også kopi av kartotek fra Hamburg-Fuhlsbüttel (se mer detaljert nedenfor). Noen kartotek og fangeprotokoller fins også i arkivene etter andre arkivskapere, så som Statspolitiet (Riksarkivet), Trondheim kretsfengsel (Statsarkivet i Trondheim), Kristiansand kretsfengsel (Statsarkivet i Kristiansand) og Troms politikammer (Statsarkivet i Tromsø).

Hittil har dette materialet, med noen få unntak, i liten grad vært tilgjengelig andre steder enn på arkivenes lesesaler. Våren 2020 slipper Arkivverket så godt som alt dette på Digitalarkivet, og det vil være fritt tilgjengelig for alle.

Materiale som er skannet og publisert på Digitalarkivet

Fra arkivet etter Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des SD:

  • Møllergata 19 (alfabetisk register over norske fanger, register ordnet etter fangenummer, fangeprotokoller, vaktjournaler, fortegnelse over fangebrev, Einlieferungsschein)
  • Akershus festning (kartotekkort, fangeprotokoll)
  • Åkebergveien fengsel (fangeregister, fangeprotokoll)
  • Grini fangeleir (fangeprotokoll etter fangenummer, fangefortegnelser, frigivelsesjournal, fortegnelse over innkomne og utgående fanger)
  • Ulven og Espeland fangeleir (alfabetisk register over politiske fanger i Bergen utarbeidet etter krigen)
  • Falstad fangeleir (fangeprotokoll, alfabetisk fangeregister over norske fanger, register over utenlandske fanger)
  • Vollan fengsel (protokoller over innkomst og avreise, fangefortegnelser)
  • Fuhlsbüttel tukthus (alfabetisk fangekartotek)
  • Den tyske politivakta på Ullevål sykehus (vaktbok)

Oversiktsverk 

Allerede i 1946 utkom den første samlede oversikt over fanger i en enkelt leir, Norsk fangeleksikon: Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Et referanseverk med en tilnærmet komplett oversikt over norske fanger lot vente på seg. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 utkom første gang i 1995, med en revidert utgave i 2004. Nordmenn i fangenskap gir de grunnleggende opplysningene om fangenskapet, men primærkildene vil i de fleste tilfellene gi flere opplysninger enn det som er tatt med i boka. Hvorfor ble vedkommende arrestert? Ble vedkommende dømt? Kan det sies noe om soningsforholdene? Med litt flere opplysninger melder det seg nye spørsmål om situasjonen: Hva var egentlig «Aktion Seehund» i Namdalen eller «Sache Molde» i Molde, og hvem andre ble tatt i samme sak?

Tidsvitner og fangelitteratur

Flere detaljer om fangenskap sett fra fangens eget ståsted får man gjennom intervjuer eller skrevne beretninger. Flere museer og historielag har bygd opp større samlinger med intervjuer, men disse er i liten grad tilgjengelige på nett. Beretninger er ofte skrevet i forbindelse med innsamling av minnemateriale, som artikler til lokalhistoriske årbøker eller som egne publikasjoner. De første utkom alt i 1945, som f.eks. William Markussens Fra Falstad til Grini og Per Foss’ «Av nød til seir» – Blad av Grini fangeleirs historie.

Dokumentasjon i privat eie

Mange av de personlige kildene kan også finnes på private hender. Dette gjelder særlig primærkilder som knytter seg til fangene selv, som brev, dagbøker og minnebøker, men også gjenstander med inskripsjoner. I noen tilfeller er slikt materiale avlevert til arkivinstitusjoner eller museer, men mye befinner seg fortsatt i privat eie. Innsamling av privat materiale er en prioritert oppgave i prosjektet.

Les mer om hvordan du kan bidra under Vi trenger din hjelp.

Referansearkiv

På Fanger.no bygger vi opp et eget arkiv over alle referanser som er benyttet. Disse koples til personprofilene, fangestedsidene og de tematiske historiene. Kildene som en enkelt side bygger på, er listet opp under fanen Kilder. På denne måten kan man kontrollere hvilke kilder som ligger bak de publiserte opplysningene.

Arbeidet med referansearkivet startet i mars 2020, og vil utvides kraftig i tida som kommer.