Kilder

I dagene før frigjøringen i mai 1945 ble mye av dokumentasjonen om fangene under andre verdenskrig tilintetgjort. Til tross for forsøk på bevisforspillelse finnes det likevel et forholdsvis omfattende kildemateriale om nordmenn i fangenskap under okkupasjonen. Mens kildene fra de store fangestedene er å finne hos Nasjonalarkivet i Oslo, ligger kildene fra de mer lokale fengslene ved de forskjellige statsarkivene rundt om i Norge. Vi i Fanger.no er svært takknemlig for Nasjonalarkivet sitt arbeid med å digitalisere kilder fra både regionale og lokale fangesteder. Gjennom digitaliseringen har vi kunnet tilgjengeliggjøre kildene ytterligere, ved å transkribere opplysninger fra kilden på profilsiden til en fange og ved å legge inn kildereferanser som tar en direkte fra profilsiden til en aktuelle siden i kilden. Før dette har kildematerialet, med noen få unntak, i liten grad vært tilgjengelig andre steder enn på arkivenes lesesaler.

Nasjonalarkivet har publisert arkivmateriale i flere omganger: Nasjonalarkivet sitt Vårslipp 2020, digitalisering av fengselsmaterialer i 2023, og Vårslipp 2024. Materialene er skannet og publisert på Digitalarkivet. Ved å følge lenkene kan du undersøke hva slags kilder som ble publisert når på Digitalarkivet. Mange av kildene ligger åpent tilgjengelig for alle, men noen kilder ligger også bak klausul som følge av personsensitive opplysninger. Personer tilknyttet Fanger.no har imidlertid fått tilgang som følge av vårt dokumentasjonsarbeid.

Siden lanseringen av Fanger.no 8. mai 2020, har mange frivillige lagt ned en enorm innsats med kildearbeid. Dette har foregått under faglig veiledning. Fokuset har 2020-2026 vært på å dokumentere nordmenn i fangenskap over hele Norge. Dette arbeidet har resultert i bedre dokumentasjon av og kunnskap om fangene i Norge under okkupasjonen, og det har også ført til at nye fanger, som tidligere ikke var inkludert i Fanger.no, nå har blitt registrert. Kildearbeidet vil fortsette i mange år fremover.

Her er en oversikt over kildene vi har gjennomgått på Digitalarkivet i tidsrommet 2020-2026, med antall arkivbokser i parentes:

• Akershus festning (1 arkivboks)
• Arendal hjelpefengsel (1)
• Bardufoss (2)
• Berg (1)
• Bergen kretsfengsel (6)
• Bodø kretsfengsel (2)
• Bredtveit (4)
• Falstad fangeleir og Vollan fengsel (13)
• Farsund hjelpefengsel (2)
• "Folkedomstolen" (1)
• Grini fangeleir (9)
• Hammerfest hjelpefengsel (2)
• Harstad hjelpefengsel (1)
• Haugesund fengsel (3)
• Kabelvåg hjelpefengsel (1)
• Kristiansand kretsfengsel (4)
• Leirvik hjelpefengsel (1)
• Mo hjelpefengsel (1)
• Molde kretsfengsel (3)
• Møllergata 19 (10)
• Spørreskjema for jøder i Norge (5)
• Spørreskjema for tidligere politiske fanger, rikspolitisjefen (19)
• Tromsdalen (1)
• Tromsø distriktsfengsel/kretsfengsel (2)
• Trondheim kretsfengsel (4)
• Ulven og Espeland fangeleir (5)
• Vardø hjelpefengsel (1)
• Vik hjelpefengsel (1)
• Åkebergveien fengsel (2)
• Ålesund kretsfengsel (3)

Gjennomgangen har ført til at aktuelle fangers profilsider har fått kildereferanse og lenke direkte til kilden, samt at opplysningene på profilsiden har blitt kvalitetssikret på bakgrunn av opplysningene i kilden(e).

Per mars 2026 har vi følgende kildearbeid pågående:

• Halden hjelpefengsel (2 arkivbokser)
• Stapos hovedregister (16)
• Stavanger kretsfengsel (7)

Oversiktsverk

Allerede i 1946 utkom den første samlede oversikt over fanger i en enkelt leir, Norsk fangeleksikon: Grinifangene, redigert av Børre R. Giertsen. Et referanseverk med en tilnærmet komplett oversikt over norske fanger lot vente på seg. Nordmenn i fangenskap 1940-1945 utkom første gang i 1995, med en revidert utgave i 2004. Nordmenn i fangenskap gir de grunnleggende opplysningene om fangenskapet, men primærkildene vil i de fleste tilfellene gi flere opplysninger enn det som er tatt med i boka. Hvorfor ble vedkommende arrestert? Ble vedkommende dømt? Kan det sies noe om soningsforholdene? Med litt flere opplysninger melder det seg nye spørsmål om situasjonen: Hva var egentlig «Aktion Seehund» i Namdalen eller «Sache Molde» i Molde, og hvem andre ble tatt i samme sak?

Tidsvitner og fangelitteratur

Flere detaljer om fangenskap sett fra fangens eget ståsted får man gjennom intervjuer eller skrevne beretninger. Flere museer og historielag har bygd opp større samlinger med intervjuer, men disse er i liten grad tilgjengelige på nett. Beretninger er ofte skrevet i forbindelse med innsamling av minnemateriale, som artikler til lokalhistoriske årbøker eller som egne publikasjoner. De første utkom alt i 1945, som f.eks. William Markussens Fra Falstad til Grini og Per Foss’ «Av nød til seir» – Blad av Grini fangeleirs historie.

Dokumentasjon i privat eie

Mange av de personlige kildene kan også finnes på private hender. Dette gjelder særlig primærkilder som knytter seg til fangene selv, som brev, dagbøker og minnebøker, men også gjenstander med inskripsjoner. I noen tilfeller er slikt materiale avlevert til arkivinstitusjoner eller museer, men mye befinner seg fortsatt i privat eie. Innsamling av privat materiale er en prioritert oppgave i prosjektet.

Les mer om hvordan du kan bidra under Vi trenger din hjelp.

Referansearkiv

På Fanger.no bygger vi opp et eget arkiv over alle referanser som er benyttet. Disse koples til personprofilene, fangestedsidene og de tematiske historiene. Kildene som en enkelt side bygger på, er listet opp under fanen Kilder. På denne måten kan man kontrollere hvilke kilder som ligger bak de publiserte opplysningene.