Utvikling av registeret

Med utgangspunkt i Riksarkivets database over nordmenn i fangenskap, har vi utviklet en nettside med opplysninger om 44 000 fanger og nærmere 1000 fangesteder. Arbeidet med å legge inn nytt oppdatert og kvalitetssikret innhold begynner nå.

Innholdet i Fanger.no er pr. mai 2020 ganske likt innholdet i databasen (heretter FAREG) som ligger til grunn for utgivelsen av bokverket Nordmenn i fangenskap 1940–1945. Men Fanger.no er noe langt mer enn en publisering av FAREG på nett. Allerede er det gjort en omfattende gjennomgang, sortering og kvalitetssikring av data, og en mengde nye data og elementer er lagt til.

Nå er det mulig for publikum å søke på tvers av alle opplysninger som ligger inne i databasen. Og innholdet vil bare bli mer omfattende og mer oppdatert etter hvert.

En av begrensningene i FAREG er at det stort sett er hovedleirer som er tatt med. En rekke fangesteder mangler i beskrivelsen av den enkeltes fangenskap. Videre er det i dag vanskelig å vite hvor lista ble lagt med hensyn til verifisering av opplysninger.

Metode

Trinn 1: Utvikling av teknisk løsning

I 2016 gjennomførte vi en anbudskonkurranse om å levere den tekniske løsningen til prosjektet. Valget falt på det norske konsulentselskapet Bouvet. Etter over to års forberedelser og arbeid for å sikre finansiering, ble kontrakt for gjennomføring av hovedprosjektet signert i mars 2019. Ett år senere, i mars 2020, ble hovedimporten av data gjennomført, og vi kunne gå i gang med testing og innlegging av nye data.

Trinn 2: Tilgjengeliggjøring av opplysninger basert på foreliggende oversiktsverk

Fanger.no er pr. lansering i mai 2020 i det vesentlige en tilgjengeliggjøring av opplysninger basert på FAREG og andre foreliggende oversiktsverk. Imidlertid har vi allerede tilført en del nye elementer. De fleste fangestedene er forsynt med lokasjon og kartreferanser. Over 1000 referanser er lagt inn i referansearkivet. Mesteparten av disse er bilder, og i hovedsak bilder som skal brukes som hovedbilde på personsidene. Disse er hentet fra fangekortene fra Møllergata 19, gjennom en avtale med Arkivverket som har gitt oss early access til Digitalarkivet før vårslippet i april/mai 2020.

Trinn 3: Kvalitetssikring av opplysninger og supplering av innhold basert på ny dokumentasjon

Dette arbeidet er i full gang. Her er det tre arbeidsoperasjoner som er sentrale og som vil foregå samtidig:

  • Gjennomgang av primærkilder (norske og utenlandske arkiver)
  • Supplering basert på kontakt med gjenlevende og etterkommere
  • Kontinuerlig kvalitetssikring og oppdatering 

Vi samarbeider med Arkivverket om framfinning og tilgjengeliggjøring av relevant kildemateriale for dette prosjektet. Det er helt avgjørende at det er en faglig ramme rundt registrering av opplysninger og kvalitetssikring. ARKIVET og Falstadsenteret tar ansvar for dette. Det er utarbeidet en egen brukermanual, som også omfatter retningslinjer for håndtering av personsensitive opplysninger.  

Trinn 4: Kartlegging av relevant arkivmateriale om norske fanger i tyske arkiver

Dette arbeidet vil ta til på et senere tidspunkt, og krever ytterligere finansiering.

Definisjoner og sentrale begreper

Hva var en fange? Nordmenn i fangenskap satte tre døgn eller 72 timer som nedre grense. De som satt kortere tid var ikke «fanger», men «arrestanter». Deltakelse i organisert sivil eller militær motstand og ulike former for hverdagsmotstand var de vanligste årsakene til at folk ble arrestert. Gisler og sikringsfanger var en annen stor fangekategori. En del personer ble også fengslet som følge av blind tysk terror.

En annen sentral avgrensning ble foretatt i utarbeidelsen av Nordmenn i fangenskap. Det ble bestemt at kun «politisk» fangenskap skulle telle. De som ble arrestert på grunn av kriminelle forhold ble utelatt, og det samme ble fanger som hadde arbeidet for tysk politi, som var NS-medlemmer eller som ble dømt for landssvik etter krigen. Disse valgene er forståelige ut fra hva som var konteksten for dette arbeidet den gang. I dag mener vi at tida er inne for å inkludere navnene på alle personer som faktisk tilbrakte tid i fangenskap, uansett årsak. Dette betyr ikke først og fremst at nye navn vil bli lagt til, men at de som allerede er tatt med, ikke vil bli fjernet. 

Med fange i denne sammenheng skal forstås en person som var norsk borger, eller som hadde en tilknytning til Norge gjennom arbeid eller bosted, og som satt fengslet i minst tre døgn. Et viktig unntak fra denne nedre tidsgrensen, gjelder nordmenn som døde eller ble drept eller henrettet mindre enn 72 timer etter arrestasjon. Disse skal også tas med. 

Med fangested menes alle de steder fangene passerte under sin tid i fangenskap, fra de ble arrestert til de kom hjem igjen. Se nærmere om fangestedstyper nedenfor.

Et fangenskap er en rekke hendelser som henger sammen og som begynner med en arrestasjon og avsluttes med løslatelse, flukt eller død. Et fangenskap vil kunne bestå av flere fangeopphold. Dersom en person blir arrestert flere ganger, har denne personen hatt flere fangenskap.

I tidslinjen over fangenskapet på personsidene, skilles det mellom tre typer hendelser: arrestasjon, fangeopphold og etter befrielsen.

Hendelser etter befrielsen vil si opphold i leirer, oppsamlingsplasser, sykehus m.v. etter at personen er befridd, men før vedkommende har kommet hjem. I denne perioden, mellom frigivelse og hjemkomst, var de tidligere fangene internert. Stedene de passerte er benevnt som interneringssted etter befrielsen på fangestedsidene.

På Fanger.no er fangestedene sortert etter følgende kategorier, kalt fangestedstyper:

  • Leir: omfatter alle typer leirer (hovedleirer, satelittleirer, konsentrasjonsleirer, tilintetgjørelsesleirer, fangeleirer, utdanningsleirer, krigsfangeleirer, militærleirer osv.)
  • Fengsel: omfatter alt fra fengselskomplekser og regulære fengsler til arrester ved lokale politikamre og lensmannskontorer
  • Tukthus: omfatter tukthusinstitusjoner og fengsler der fangene sonet tukthusdom
  • Skip: omfatter alle skip der nordmenn ble holdt internert og fanget
  • Ubåt: omfatter alle ubåter der nordmenn ble holdt internert og fanget
  • Sykehus: omfatter alle typer militære og sivile sykehus hvor syke og sårede fanger oppholdt seg mens de var i fangenskap 
  • Rettersted: angir steder der norske fanger ble henrettet
  • Interneringssted etter befrielsen: omfatter steder de frigitte fangene passerte på vei hjem til Norge mens de ennå var internerte
  • Ukjent: brukes der opplysning om fangestedstype mangler

I tidslinjen over fangenskapet på personsidene er det angitt en avslutningstype for hvert fangeopphold. De ulike variantene her er:

  • overført
  • løslatt
  • til freden
  • død
  • flyktet
  • befridd
  • henrettet
  • ukjent

Særlig "til freden" trenger en forklaring. I FAREG angir "til freden" at fangeoppholdet ble avsluttet enten da krigen var over eller da leiren eller fengselet ble befridd av allierte styrker. Tidfestingen kan være alt fra en dato tidlig i 1945 til sensommeren 1945 (gjaldt for personer i japansk fangenskap). "Til freden" er altså å forstå som en avslutningstype på siste fangeopphold, og ikke en bestemt tidfesting. Etter hvert som vi kan dokumentere nøyaktig når en fange ble befridd, vil vi gi opplysning om dette.  

Etiske utfordringer

Personopplysningsloven som trådte i kraft i 2018, og som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR), innebærer nye etiske problemstillinger. En grunnleggende bestemmelse er at personopplysninger kun skal behandles der det fins et tydelig spesifisert formål. Dersom man for eksempel vil behandle personopplysninger til andre formål enn de opprinnelig var innhentet for, må man forsikre seg om at det er samsvar mellom det nye og det gamle formålet. På dette punkt er det ingen prinsipiell forskjell mellom tilgjengeliggjøringen av opplysninger i bokverket Nordmenn i fangenskap 1940–1945 (utgitt 1995/2004) og publisering av de samme opplysningene i Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle eller i et søkbart digitalt fangearkiv. Imidlertid introduserer GDPR fire nye rettigheter for EU-borgere – og dermed også for nordmenn. To av disse er av en viss relevans for vårt prosjekt: retten til å få behandling av personopplysninger begrenset og retten til å motsette seg en behandling. 

Vi vurderer det slik at «Norsk digitalt fangearkiv» berøres i den forstand at prosjektet: plikter å gi publikum god informasjon om hvordan personopplysninger behandles; plikter å vurdere personvernkonsekvenser (DPIA) kontinuerlig; plikter å bygge personvernet inn i den nye løsningen. For øvrig er prosjektet forpliktet på å følge forskningsetiske retningslinjer og fagetiske normer. I de forskningsetiske retningslinjene som er utarbeidet for humaniora, vil vi særlig trekke fram artikkel 17 om hensynet til personers ettermæle som særlig relevant. Her vektlegges to momenter: kravet til omhyggelig dokumentasjon» fordi en avdød person ikke kan ta til motmæle; og kravet til at forskeren «velger sine formuleringer med omhu» av respekt for avdøde og etterlatte.

Organisering

"Norsk digitalt fangearkiv" har hatt en prosjektgruppe bestående av:

  • Thomas V.H. Hagen, historiker (PhD) og avdelingsleder ved ARKIVET (prosjektleder)
  • Arne Langås, konservator ved Falstadsenteret
  • Kim Bredesen, prosjektkoordinator (ansatt i toårig full stilling fra september 2019)

Styringsgruppen har bestått av direktørene Christian Wee (Falstadsenteret) og Audun Myhre (ARKIVET) samt prosjektleder.