Nils Onsrud

Nils Onsrud ble født i Oslo. Hans foreldre var bakermester Nils Onsrud og hustru Julie Mariane Evensen. I 1939 ble han ansatt som politifullmektig ved Arendal politikammer. Han fikk påtalemyndighet i Grimstad og Lillesand, og valgte å bosette seg i sistnevnte by.

For norsk krigshistorie, er historien om politifullmektig Nils Onsrud og torpederingen av Rio de Janeiro av betydning. Ingen høyere i det norske systemet klarte 8. april 1940 umiddelbart å koble torpederingen med invasjonsfare. Onsrud sine taktiske varsler fra Lillesand til de politiske og militære myndighetene var kanskje en tapt mulighet for Norges forsvar til å forberede seg bedre på den kommende invasjonen.

Onsrud engasjerte seg senere aktivt i motstandsarbeid (Kampgruppe 3, ledet av major Arne Laudal). Onsrud var ordonnanssjef mellom gruppene i Arendal, Grimstad og Lillesand, og drev samtidig med utstrakt varsling av personer i fare for å bli arrestert. Organisasjonen ble opprullet og oppløst av det tyske sikkerhetspolitiet høsten 1942. Onsrud endte i fangenskap og tortur på Arkivet, og fangenskap i Tyskland (Natzweiler, Dachau og Ottobrünn). Til Natzweiler ble han sendt i juni 1943 som Nacht und Nebel-fange. Han var en av dem som overlevde fangenskapen og ble evakuert av "De hvite bussene".

Da han kom tilbake til Norge fortsatte han i politiet, han ble politimester i Arendal og fungerte som dette til begynnelsen av 1960-tallet. Senere var han direktør for Sivilforsvaret og sorenskriver i Kragerø. Tildelt Deltagermedaljen for sin innsats under 2. verdenskrig. For sitt samfunnsnyttige virke ble han i 1974 utnevnt til ridder 1. klasse av St. Olavs orden.