Natzweiler Natzweiler-Struthof

Natzweiler-Struthof var en konsentrasjonsleir 50 km sørvest for Strasbourg i det tyskbesatte Elsass (fransk Alsace). Leiren satt i en fjellskråning over 700 km over havet og var i nærheten av et steinbrudd. Leiren bestod av 17 brakker, og var bygget av fangene selv. Rundt 50 000 fanger var på et tidspunkt registrert i Natzweiler hovedleir og de rundt 50 satelittleirene mellom mai 1941 og april 1945

I 1943 ble Natzweiler tatt i bruk som en leir for såkalte "Natt og Tåke" fanger, en spesiell forordning for motstandsfolk som skulle bli sendt vekk fra sine samfunn, kjente og kjære, som skulle forsvinne uten at noen visste hva som skjedde med dem. Tanken var at forordningen skulle virke avskrekkende i en tid da tyskerne møtte økende motstand (inkludert kommunistisk motstand) i okkuperte vest- og Nord-Europa. Nordmenn, nederlendere, tyskere og grupper fra Øst-Europa var blant de mange nasjonaliteter registrert i Natzweiler som fanger, samt romfolk og sinti.

Overlevende fanger snakker om det fuktige været i Natzweiler. Lungebetennelse var utbredt og tok livet av mange fanger. De fleste fanger jobbet i steinbruddet og etter hvert også i andre økonomiske prosjekter, som i verksted for tyske militærfly hvor fangene demonterte flymotorer.

Evakueringen av Natzweiler begynte i september 1944, men en del fanger ble igjen, spesielt i satelittleirene. Natzweiler var en svært dødelig konsentrasjonsleir: 20 000 døde som et resultat av mishandling, sykdom og sult.