Josef Grabowski

Josef Grabowski var yngste sønn i en jødisk familie i Poznań. Både han og broren Leopold (Leo) utdannet seg som kantorer. Leo fikk seg en stilling ved synagogen i København, mens Josef ble værende i Tyskland.

Søsknene Grabowski (ca. 1928).

Fra venstre Leopold, Siegfred, Miriam og Josef Grabowski.

(Jødisk museum Trondheim / Fotograf: Ukjent)

På slutten av 1930-tallet bodde han i Gleiwitz (nå Gliwice i Polen). Han var en av over 30.000 jøder som ble arrestert der under Krystallnatten. Natt til 10. november 1938 brøt pogromen løs mot jødisk liv og eiendom også i Gleiwitz. Byens nesten hundre år gamle synagoge ble ødelagt, jødiskeide butikker ble knust, og den jødiske befolkningen ble utsatt for angrep. 

I en periode satt Josef Grabowski i fangenskap i konsentrasjonsleiren Buchenwald. På dette tidspunktet hadde nazistene ennå ikke funnet fram til «den endelige løsning» og gikk inn for deportasjon eller «frivillig» utvandring for å kvitte seg med det de refererte til som «jødeproblemet». I København satte Leo Grabowski i gang et omfattende arbeid for å redde Josef ut. Forespørsler ble sendt til flere jødiske menigheter, både i Europa og Amerika, om de kunne ta imot den jødiske flyktningen og gi ham arbeid. Det eneste positive svaret kom fra Det mosaiske trossamfunn i Trondheim. 

Fra 1938 var jødiske flyktninger ikke anerkjent som politiske flyktninger av norske myndigheter. De ble underkastet strengere krav enn andre når de søkte om innreise til Norge. Likevel kom det rundt 400 utenlandske jøder til landet før krigsutbruddet i 1940. Josef Grabowski ble gitt innreise- og oppholdstillatelse omkring årsskiftet 1939, etter en lengre brevveksling mellom Det mosaiske trossamfunn i Trondheim, politiets fremmedkontor og sentralpasskontoret. Det mosaiske trossamfunn i Trondheim måtte garanterte for at han ikke ville falle det norske samfunn til byrde. 

I mai 1939 flyttet Josef inn i en liten leilighet i Kongens gate i Trondheim. Hans hustru Liesbeth Wolff, som han hadde giftet seg med 14. desember 1938, flyttet etter i november samme år. Andre verdenskrig hadde i mellomtiden brutt løs. Ennå mens Liesbeth befant seg i Tyskland, iscenesatte nazistene et polsk angrep på radiostasjonen i hennes hjemby Gleiwitz. Dette ble påskudd for den tyske invasjonen av Polen 1. september 1939. 

Josef og Liesbeth flyttet inn i en loftsleilighet på to værelser i Innherredsveien 9. I de neste tre årene arbeidet Josef som kantor og religionslærer i den jødiske menigheten. Han skal i løpet av denne tiden ha etablert et eget kor i menigheten, og gjorde seg bemerket i Trondheim forøvrig som tenor i Nidaros Mandssangforening.

Ved familien Mendelsohns hytte (1940).

Ved familien Mendelsohns hytte på Lian i Trondheim våren 1940. Bak fra venstre: Thora og Aron Mendelsohn, Josef Grabowski, Oscar Mendelsohn med niesen Liv Berit på skuldrene og Marcus Guttman. Foran fra venstre: Bernard Guttman, Rita og Esther Mendelsohn, Frida Guttman og Liesbeth Grabowski. 

(Jødisk museum Trondheim / Fotograf: Ukjent)

Med den tyske okkupasjonen 9. april 1940 skulle Josef Grabowski på ny oppleve opptrappingen i jødeforfølgelsene, som få år tidligere hadde tvunget ham på flukt fra hjemlandet. Broren Leo, som bosatte seg i Sverige da tyskerne inntok Danmark, ønsket på ny å hjelpe ham på flukt, men Josef følte at han sto i gjeld til den jødiske menigheten i Trondheim, og valgte å bli. Situasjonen ble alvorlig for Josef fra januar 1941, da søknad om forlengelse av oppholdstillatelsen januar 1941 ble avslått. 

Å praktisere som kantor ble stadige vanskeligere og mer risikabelt. Våren 1941 ble synagogen i Trondheim konfiskert, og noen måneder etterpå startet en systematisk prosess med å konfiskere jødiske eiendommer og forretninger og registrere den jødiske befolkningen. 

Under unntakstilstanden i Midt-Norge høsten 1942 ble Josef Grabowski og 26 andre jødiske menn arrestert. Etter et kort fengselsopphold i Trondheim ble de ført til Falstad, mens kvinner og barn ble internert i privathjem i Trondheim. Den 25. november ble den jødiske fangegruppen på Falstad satt på transport. Etter et opphold på Bredtveit fengsel ved Oslo, ble de 25. februar 1943 deportert fra Oslo til Auschwitz-Birkenau med skipet «Gotenland». Josef Grabowski ankom dødsleiren natt til 3. mars. Hustruen Liesbeth ble sendt rett til gasskamrene. Josef selv overlevde noen uker med hardt arbeid i Bunaverkene.

Opplysninger fra Falstadsenterets prosjekt Josef Grabowski – en jødisk kantors skjebne (2009). Se også nettressursen Fange nr: 424 – Josef Grabowski.