"Gotenland"

I 1938 ble et skip kontrahert av A/S Steinstad (A. F. Klaveness & Co.). På grunn av utbruddet av andre verdenskrig, ble ikke skipet levert slik som tenkt. I 1942 var det ferdigbygget og det ble så beslagtlagt av Nazi-Tyskland. I Stettin ble det ved et skipsverft ombygget til troppetransportskip. Skipet kunne frakte 1000 mennesker og var på 5600 bruttotonn. I november 1942 gikk skipet inn i tysk tjeneste og fikk navnet "Gotenland". Både "Donau" og "Gotenland" var rekvirert av Norddeutscher Lloyd.

Den tyske okkupasjonsmakten benyttet seg først og fremst av følgende skip for å frakte fanger inn og ut av Norge: "Donau", "Monte Rosa", "Lappland" og "Gotenland". De norske jødene ble deportert fra Norge om bord på disse skipene.

Den mest kjente av transportene vedrørende deportasjonen av norske jøder, gjelder transporten med "Gotenland" 25. februar 1943.

Skipet ble brukt til å frakte 158 jøder ut av landet 25. februar 1943. Følgende står om denne transporten i Kristian Ottosen sin bok "I slik en natt: historien om deportasjonen av jøder fra Norge", 2005, Oslo, s. 91:

"Så, den 24. februar 1943, kom det plutselig beskjed om at alle skulle gjøre seg klare til transport. I biler bar det fra Bredtveit til Amerikakaia. Denne gangen var det ikke "Donau" som fungerte som fangeskip, men en mindre lastebåt som het "Gotenland". Selve transporten var organisert som fangetransporter flest fra Norge til Tyskland i krigsårene. Kvinner og barn ble sendt ned i en ende av båten. De mannlige fangene i den andre. Transportforholdene var like primitive. Forskjellen var at mens det på "Donau" hadde vært køyer i opptil fire etasjer, var det om bord i "Gotenland" ordnet med madrasser. Disse lå strødd utover dørken i lasterommet, og fangene fikk finne seg til rette som best de kunne. Også "Gotenland" hadde Stettin som reisemål. Ansvarlig transportfører om bord var SS-Untersturmführer [Klaus] Grossmann. Han hadde også vært transportfører på "Donau" [og i praksis sjef for de tyske ordenspolitimannskapene som var uttatt som vaktmannskap].

Naturlig nok forsøkte noen av fangene om bord å fritte Grossmann ut om hva som ville skje med dem. Grossmann svarte nokså svevende. Men han lot fangene forstå at så snart de var kommet frem, hvilket skulle være et sted i Polen, ville alle arbeidsføre kvinner og menn bli satt i arbeid. De som hadde barn, ville bli samlet i en familieleir, og barna ville få samme skoletilbud som de hadde hatt på Bredtveit. Overfarten til Stettin gikk etter forholdene bra. Været var bedre enn det hadde vært under "Donau"-transporten, og fangene fikk oppholde seg mer på dekk. Men ikke alle var overbeviste om at fremtiden ville bli så lys som Grossmann hadde antydet. Særlig de som hadde tilbrakt en tid på Falstad, var urolige".

Den 27. februar 1943 ankom "Gotenland" Stettin. Fra der ble de norske jødene fraktet først til Berlin og deretter til Auschwitz med ankomst 3. mars 1943.