Falstad

Falstad fangeleir, i ulike kilder omtalt som Polizeihäftlingslager Falstad og SS-Strafgefangenenlager Falstad, var en fangeleir for Sipo og SD sine politiske fanger i nordlandsområdet. Leiren var underlagt det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim.

Leiren ble opprettet høsten 1941. Leirområdet ble beslaglagt fra deler av Falstad skolehjem på Ekne, og leirens hovedbygning var skolehjemmets særavdeling fra 1920-tallet. I 1943 ble leiren utvidet med to fangebrakker og andre bygninger. I 1944 stod også ferdig en kommandantbolig utenom leirområdet som var avgrenset av piggtrådgjerder. 1941-1945 bodde folk i Ekne i et "besatt område".

Fanger fra mer enn 15 nasjoner satt fengslet på Falstad i krigsårene. Man anslår at ca. 4200 satt i fangenskap her i kortere eller lengre perioder, men det nøyaktige antall fanger er ukjent. De nordmenn mistenkt eller domfelt for politisk motstand, utgjorde den største fangegruppen. Mellom 1942 og 1945 var det 215 kvinnelige fanger i Falstad fangeleir.

Falstad var en dødsleir, fremst av alt for jugoslavere og sovjetere. Ca. 200 fanger ble henrettet og gravlagt i Falstadskogen, retterstedet og gravstedet ca. 1 km sør for leiren.

Flere opprullinger av motstandsgrupper, gjerne med assistanse fra Rinnanbanden, og henrettelser bidro til Falstads brutale historie. Særlig perioden våren 1942-høsten 1943 regnes som den verste for fangene på Falstad. Da fant henrettelsene i Falstadskogen sted, og blant annet ble flere fanger satt til omfattende og meningsløst slavearbeid.

Arvid Alstad var blant dem som ble tatt i Vogtsaken, på grunn av kommunistisk innstilling. Han kom inn som fange nummer en på Falstad. Han fikk oppleve de fleste måter man kunne bli straffet på Falstad, og var vitne til mye mishandling. I 1943 skulle han og fire andre fanger skytes som sonoffer, og de fikk beskjed om å gjøre seg klare, men ingenting skjedde. Flere ganger fikk han beskjed av tyske vakter om at han skulle sendes til Nazi-Tyskland. Det skjedde heller ikke. Han opplevde og overlevde alle 1245 dagene av leirens historie. 8. mai 1945 var det ikke noen tyskere igjen i leiren, og det ble om morgenen fort klart for de 300 fangene som var der da at de var alene og krigen var slutt. Alstad fikk tak i et norsk flagg og heiste det over leiren, mens noen andre fanger rev ned skiltet ved porten hvor det stod Falstad Strafgefangenenlager.

I 2006 flyttet Stiftelsen Falstadsenteret inn i det som under andre verdenskrig var hovedbygningen i SS-leiren Falstad. Fra den tid har institusjonen også drevet et omfattende arbeid med utvikling av det tidligere leirområdet som minnelandskap. Senteret er et nasjonalt opplærings- og dokumentasjonssenter for krigens fangehistorie, humanitær folkerett og menneskerettigheter.

Falstadsenterets nettsider: http://www.falstadsenteret.no