Hans Reichwald

Hans Reichwald kom fra Østerrike, men flyktet til Norge sammen med foreldrene sine i 1938 etter at det ble svært vanskelig for jøder i Østerrike etter den tyske annekteringen samme år. Da hadde hans bror, Wilhelm, allerede oppholdt seg i Norge siden 1935 og var blitt adoptert bodde av tanten og onkelen, Fein-ekteparet, i Stavanger. Det var svært krevende å få opphold i Norge for jødiske flyktninger og først etter mye innsats fra Julius og Rösi Fein fikk både Hans og begge foreldrene, Jacob og Jeanette Reichwald i 1938 midlertidig oppholdstillatelse gyldig i et år.

Planen var at Hans og foreldrene skulle sikre seg innreisetillatelse i USA, men dette viste seg å ikke være mulig. I 1939 traff han Edith Reichwald (født Rabinowitz), datter av Moritz Rabinowitz som har nære bånd til onkelen og tanten til Hans. Edith og Hans giftet seg i november 1939, og rundt et år senere fikk paret sitt første barn, Harry Reichwald.

Vi vet ikke helt når, men familien Reichwald flyttet i begynnelsen av 1940 til Kristiansand. Her skulle Hans jobbe som daglig leder for en periode i svigerfars butikk i Kristiansand sentrum som het "City Dressmagasin AS". Hans kom først, mens Edith kom etter. Familien ble boende i byen i en liten periode.

Etter at tyskerne okkuperte Norge, ble det vanskeligere og vanskeligere for norske jøder. De ble tvunget til å gi fra seg radioene sine, og opplevde trakassering i form av at enkelte butikkvinduer ble malt med antisemittiske slagord. Trakassering og vold forekom også, da enkeltpersoner uten videre ble arrestert kun for å spre frykt blant jødiske familier og miljøer. De som snakket imot Nazismen, som svigerfaren til Harry, ble arrestert og deportert ut av landet så tidlig som 1941.

I januar 1942 måtte alle jøder over 15 år i Norge få en stor "J" stemplet i sine identifikasjonspapirer, og noen måneder senere måtte de fylle ut et skjema med personlige detaljer. Hans oppgir blant annet i sitt skjema at han er gift med Edith, og at de har ett barn som heter Harry og at familien bor i Skånevik, noen timer sør for Bergen. Hans oppgir at han jobbet som reperatør, mens Edith var hjemmeværende med Harry.

Den 26. oktober 1942 kom politi og lensmann på døren til familien. Hans ble instruert til å pakke med seg litt tøy. Politiet hadde også med seg papirer som Edith og Hans må signere for å gi fra seg penger de eventuelt har i banken. Etter dette så Harry aldri sin far igjen.

Hans blir samlet opp i Stavanger politistasjon sammen med andre mannlige jødiske arrestanter. Fra Stavanger blir de sendt til Flekkefjord, Kristiansand før de blir sendt med buss og tog til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. Om oppholdet på Berg sier overlevende Georg Rechenberg, født i München og kom til Norge som flyktning på 1930-tallet, at jødiske menn ble utsatt for vold og svært dårlig behandling. Hans lå sammen med mange andre i kalde brakker og ble skjelt ut av norske vakter.

En måned senere blir de arresterte mannlige jødene ført ut av norsk fangenskap og transportert til en av havnene i Oslo kalt Utstikker 1. Der venter det store skipet. Donau til kai. Det kommer flere kvinner, barn og eldre til skipet for nå var denne gruppen er nå arrestert. Men Hans sin familie kommer ikke tidsnok til Oslo fra fangenskap i Kristiansand, og Hans blir sendt ut av landet klokken 15:00 den 26. november 1942 sammen med rundt 528 andre. Under transporten med Donau var Hans Reichwald en av tre fanger som fikk i oppgave av transportoffiseren Klaus Grossmann å utarbeide en liste med navn på alle fangene ombord. En håndskrevet og en maskinskrevet liste er bevart. Vi kan tenke at Hans dermed visste helt sikkert at Edith og Harry ikke var ombord.

Etter fire dager ankommer båten havnebyen Stettin som ligger i dagens Polen. Det er full vinter på kontinentet, og nordmennene var utkjørt, sultne og i dårlig forfatning. De ble tvunget av skipet av SS-menn og ombord kuvogner som står og venter på dem ikke langt fra havnen.

Et døgn senere, på kvelden den 1. desember 1942 stoppet toget på en perrong noen kilometer fra en stor men uferdig leir. SS-menn skriker at de må komme ut og lage to rekker: de som er over 15 år gamle går på en side, mens de som er under eller over 60 går på den andre siden. Hans stiller seg i rekken med de som er over 15 år. Han ble bedt om å gå til høyre, som betyr at han ble registrert som fange i Auschwitz-Birkenau.

Hans blir etter dette sendt til en annen leir i Auschwitz-systemet sammen med de rundt 200 andre norske jødene som også er blitt fanger. Hans overlevde i flere Auschwitz leirer, inkludert underleiren Fürstengrube. Vi vet lite om hva som skjedde med Hans i disse leirene, men ifølge Georg Rechenberg var han i live så sent som midten av januar 1945.