Cookie Consent by Free Privacy Policy Generator
Friedrich Gustav Doller (portrettfoto)

Friedrich Gustav Doller

Født
3. februar 1894
Wien
Østerrike
Død
11. mars 1969
Wien
Østerrike
Bosted
Grimstad, Aust-Agder, Norge
Statsborgerskap
Norge
Landtilhørighet
Norge
Yrke
Tekniker
Sivilstatus
Gift

Friedrich Gustav Doller gikk i sin fars fotspor og utdannet seg innen eddikproduksjon. Han vokste opp i Wien i daværende Østerrike-Ungarn. Han drev vintersport, og kom på den måten i kontakt med Grete (født Deutsch). De giftet seg i 1929. Friedrich Doller tjenestegjorde i fire år under første verdenskrig.

Etter Nazi-Tysklands annektering av Østerrike i 1938, forsøkte ekteparet Doller å få oppholdstillatelse i Sverige. Det lyktes ikke. I 1940 fikk Friedrich Doller jobb som bestyrer ved Grimstad Gartneri, og paret flyttet til Norge.

Begge var av jødisk herkomst, men ekteparet var ikke registrert som jøder i Norge høsten 1942, da de norske jødene ble arrestert. Ett år senere kom det ordre fra Berlin om at de skulle pågripes. De ble sendt i avhør på Arkivet i Kristiansand. Etter opphold i ulike fengsler og leirer i Norge, ble de høsten 1943 deportert til Stutthof.

Friedrich Doller satt i Stutthof sammen med andre norske, mannlige fanger sendt fra Grini med samme transport som ham. Kona Grete satt sammen med andre jødiske, kvinnelige fanger. Det er mulig at de fikk en særegen status på grunn av Friedrichs bakgrunn som østerriksk offiser og hans arbeid med å skaffe forsyninger til Wehrmacht. Begge overlevde fangenskapet.

Evakueringen fra Stutthof mot slutten av krigen var et inferno. Grete greide å komme seg på en transport fra Gdańsk 25. april 1945. Da hun ankom Norge 29. mai, opplyste hun at hun ikke hadde hørt noe fra sin ektemann siden 25. januar.

Friedrich var sammen med en liten gruppe som ble kommandert på marsj til Schweslin 10. mars 1945. Men tyskerne rømte, dermed ble fangene frie. De neste ti dagene gikk de mot sørvest, til området rundt Bromberg (Bydgoszcz), der noen ble værende i flere uker. Doller og Haakon Winther fikk arbeid på et meieri, og de fikk bo hos en polsk familie. På 17. mai ble det holdt selskap.

Friedrich Doller var sammen med Roar Antonsen, Johan Enok Bærland, Winther og Ottar Haugland. Doller og Haugland prøvde å skaffe reisepapirer. 27. mai ble nordmennene invitert på frokost og middag av en polsk familie. Doller holdt tale. Den 30. mai kom Haugland tilbake fra Gdynia med nedslående nyheter. Det var ingen planlagte skipsanløp den neste måneden.

Men 1. juni greide de å skaffe skyss til Brandenburg. Gruppen besto da av ni mann. Meierisjefen ga dem proviant til reisen. Dagen etter reiste de med tog. Den 5. juni kom til en plass ca. 15 km øst for Berlin. Doller skaffet transport med hest og kjerre det siste stykket, i strålende sol.

De neste dagene ble tilbrakt i Potsdam. Derfra fikk de skyss med bil til Magdeburg 10. juni. Så videre med tog til Hannover og Rheine. De skaffet bil, og 18. juni kjørte de via Bremen mot Hamburg. Målet var å reise tilbake til Norge fra København. England ble også vurdert som alternativ rute

Den 24. juni 1945 fikk de fly fra Lübeck til Oslo. De andre i gruppen beskrev Doller som «den rene tryllekunstneren».

Friedrich Doller uttalte etter krigen at det verste som hadde hendt mens han var i fangenskap, skjedde i den norske leiren på Berg. Der ødela en av vaktene bilde og brev fra hans kone, som han hadde smuglet med seg fra Grini.

I forbindelse med Dollers søknad om oppholdstillatelse i Norge etter gjenkomsten, skrev Haugland og Winther erklæringer til støtte for Doller. Til tross for dette ble det ikke til at ekteparet Doller ble værende i Norge etter krigen. De ble mistenkt for nazisympatier og spionasje, og beskyldt for unasjonal opptreden og økonomisk landssvik. Flere i bedriften der Friedrich Doller hadde arbeidet, var kritiske til å ta ham tilbake. Ekteparets bo ble inndratt av staten i 1947, og boligen solgt. De ble ikke utvist fra landet, men i praksis presset av norske myndigheter til å flytte fra landet.

De slo seg ned i Østerrike, der han døde i 1969, og hun i 1972.

 

Tidslinjen
Arrestasjon
14. oktober 1943
Fangeopphold
Fra: 
14. oktober 1943
Til: 
17. oktober 1943
Fangeopphold
Fra: 
17. oktober 1943
Til: 
22. oktober 1943
Sannsynligvis i avhør på Arkivet 17. og 22. oktober 1943.... Les mer
Fangeopphold
Fra: 
22. oktober 1943
Til: 
14. januar 1944
Fangeopphold
GriniFangenummer: 9497
Fra: 
15. januar 1944
Til: 
16. februar 1944
Fangeopphold
Fra: 
ukjent dato
Til: 
ukjent dato
Fangeopphold
GriniFangenummer: 10504
Fra: 
4. april 1944
Til: 
10. august 1944
Fangeopphold
StutthofFangenummer: 63056
Fra: 
13. august 1944
Til: 
ukjent dato (Til freden)