Grete Doller

Grete Deutsch vokste opp i Bielsko i dagens Polen, dengang Østerrike-Ungarn. Foreldrene var jødiske. Hennes far drev en tekstilfabrikk. Selv arbeidet hun som turnlærer i Wien. I 1929 traff hun den fem år eldre Friedrich Gustav Doller, og giftet seg med ham.

Da Østerrike ble innlemmet i Tyskland i 1938, fikk Friedrich valget mellom å skille seg eller å miste sjefsstillingen sin ved en edikkfabrikk.  Han gikk fra stillingen sin. Grete ble tvangsutskrevet som rengjører av offentlige toalett.

I 1938 reiste paret først til Sverige, deretter til Norge i 1940. Årene 1938-1940 var en konstant kamp for tilværelsen – mot mistroiske og lite hjelpsomme skandinaviske myndigheter. Vendepunktet kom i desember 1939, da Friedrich møtte Sjur Fuhr, som ønsket Doller som sjef for vinavdelingen ved Grimstad Gartneri, som var eid av hans far, Mons Fuhr. I august 1940 slo paret seg ned i Grimstad.

I februar 1942 meldte Grete seg for politiet. Hun hadde allerede en «J» i passet sitt. Friedrich meldte seg ikke. Han ble heller ikke arrestert i oktober 1942.

Heller ikke Grete ble arrestert, enda tysk politi, NS og Dollers arbeidsgiver, NS-medlem Mons Fuhr, visste at hun i nazistenes terminologi var «fulljøde». 

Det tyske sikkerhetspolitiet i Oslo utstedte arrestordre ett år senere, på ordre fra Reichssicherheitshauptamt i Berlin. Ordren videre til Rudolf Kerner, sjefen på Arkivet i Kristiansand, som i sin tur delegerte oppdraget videre til SS-Untersturmführer Eugen Joos i Arendal. Joos arresterte ekteparet 14. oktober 1943. Grunnen til at det ikke var norsk politi som arresterte Doller, kan ha vært at de var rikstyske.

En norsk politimann kjørte ekteparet til Kristiansand kretsfengsel. Etter kort tid ble Doller-paret sendt i forhør, eller i et møte, på Arkivet.

Ekteparet ble sendt videre til Grini i januar 1944. I august ble de sendt til Stutthof.

Dollers «bo» ble «likvidert», som det eneste i Aust-Agder under krigen. Siden de var tyske, ble boet avviklet i samsvar med praksis for tyske "jødebo". Mons Fuhr ble bobestyrer. Det oppsto en drakamp om verdiene i det omfattende boet. Havnefogd og NS-medlem Peder Carlsen Pedersen Lindeberg fikk av Likvidasjonsstyret i Oslo tillatelse til å kjøpe eiendommen Skaregrømsveien 24. Fuhr forsøkte å ta vare på så mye som mulig selv, men måtte godta at svært mye ble overlatt til ulike tyske og norske instanser (Frontkjemperkontoret, Likvidasjonsstyret, Truppenbetreuung, Reichskommissariat og Sipo). En person som ikke lyktes i å tilrane seg noe fra boet, til tross for iherdige forsøk, var fylkesmann, NS-medlem og antisemitt Hans Henrik Petersen.

Grete og Friedrich Doller overlevde oppholdet i Stutthof. De ønsket å slå seg ned i Norge igjen etter krigen. Isteden ble de trakassert av norske myndigheter i to år før de valgte å forlate landet i 1947 til fordel for Østerrike.

Grete overlevde sin mann med tre år, og døde i Innsbruck i 1972.