Bjørn Hansen-Engenes

Hansen-Engenes tok studenteksamen i 1942. Det var meningen at han skulle bli ingeniør. Han hadde gode forutsetninger for å bli en flink ingeniør da han var praktisk, nøktern og initiativrik. Han var usedvanlig glad i bøker og leste mye. For penger han selv tjente hadde han samlet et helt lite bibliotek.
Straks etter eksamen artium begynte han å arbeide i en fabrikk for å skaffe seg nødvendig verkstedpraksis. Dette gjorde han under 2. verdenskrig. På grunn av usikre forhold ved Universitetet i Oslo og de høyere skolene, avstod han fra å la seg immatrikulere. Han fortsatte derfor verkstedarbeidet utover tiden som var nødvendig.

Som så mange andre gikk han inn i den hemmelige militærorganisasjonen Milorg. Han ble tilknyttet organisasjonen fra 1. oktober 1942, først som nestlagfører og fra slutten av 1943 som lagfører. Laget bestod av 8-10 mann og møttes som regel en gang i uken. I den første tiden møttes de på et værelse i Oslo som tilhørte et medlemmene i laget. Fra høsten 1943 ble møtene holdt hjemme i kjelleren hos Hansen-Engenes i Ullevål Hageby. Da gjennomgikk de bestemte opplæringsprogrammer. Det kunne dreie seg om opplæring i norske militære håndbøker, bruk av kart og kompass, samt instruksjon i bruk og demonstrasjon av ulike typer våpen.

Laget skal også ha også leid hytter i Nittedal og Ski, hvor de noen ganger drev kasteøvelser med håndgranater og øvelser i bruk av våpen og sprengstoff. En sommer hadde de en mønstring i Nordmarka, i nærheten av Sognsvann, hvor flere hundre mann deltok. Til denne mønstringen var det angivelig kommet hemmelige instruktører fra England for å observere. 

Våren 1944 ble det kjent at det forelå planer fra NS-myndighetene om tvangsutskrivning til "nasjonal arbeidsinnsats". Hansen-Engenes mente det var en risiko for at han kunne bli tvangsutskrevet. Derfor valgte han å gå i dekning og holde seg skjult frem til høsten. Han vendte da tilbake til sitt arbeid på verkstedet. Faren for tvangsutskrivning anså han da for å være mindre.

11. desember 1944 ble han imidlertid arrestert av Statspolitiet etter å ha vært lokket i en felle. Det skjedde ved at et bud utga seg for å være sendt fra en overordnet i Milorg. Hansen-Engenes ble overrasket og var mistenksom, men da passordet budet presenterte var riktig, hadde han ikke noe valg enn å stole på vedkommende. Han var da nødt til å lystre ordre. Bjørns siste ord til den som sist talte med ham før han gikk var: "Jeg synes dette er mistenkelig, men jeg har ikke annet å gjøre - jeg må gå". Det viste seg senere at en av de høyere lederne i Milorg-organisasjonen var arrestert umiddelbart før Hansen-Engenes ble lokket i en felle. 

Hansen-Engenes ble utsatt for grov behandling under arrestasjonen og tortur etterpå under forhør i Kronprinsensgate 10 i Oslo. Etterpå ble han sendt til Møllergata 19. Cellekamerater fortalte at han hadde stygge merker etter mishandlingen, særlig i ansiktet. 

I Møllergata satt han i to måneder, frem til 8. februar om kvelden kl. 21.00. Da ble han ført til Kronprinsensgate 10 igjen, stilt for en særdomstol om natten og dømt til døden. Klokken 6.00 om morgenen, 9. februar 1945, ble han skutt sammen med sju andre norske gutter. Blant disse var også en av hans beste venner fra barneårene, Ivar Moum. De gikk døden rolig i møte. Presten, som snakket med dem like før henrettelsene, har etterpå fortalt at samtlige var enestående rolige og behersket. 

Presten talte med hver enkelt av dem i enerom. Han fortalte at Hansen-Engenes, da han fikk spørsmål om det var noe han ville si, svarte: "Ja, jeg synes det er sørgelig at jeg skal dø så ung. Jeg hadde så meget å leve for. Så meget jeg gjerne ville utrette, - Og så er det synd på mor og far som skal sitte alene igjen med sorgen."

I Ullevål Hageby ble det samlet inn penger for å reise en minnestøtte over Hansen-Engenes og hans kamerater, som falt i kampen for Norges frihet. De tilhørte Ullevål skolekrets og minnesmerket over dem står utenfor Ullevål skole i Oslo.

Hansen Engenes var en de siste nordmenn som ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten under 2. verdenskrig. Hans kiste ble senket på ukjent sted i Oslofjorden 9. februar 1945.

Basert på opplysninger fra familien.