Anna Henriette Wegner Bie Lorentzen

Da Norge ble okkupert av tyske styrker var Henriette Bie Lorentzen lærer og sekretær ved Nansenskolen på Lillehammer. Like etter invasjonen av Norge mistet hun jobben på skolen, noe som førte til at hun måtte flytte til Kristiansand, hvor ektemannen Øyvind var lektor ved Kristiansand katedralskole. Siden hun var arbeidsledig, fylte hun tida med motstandsarbeid. Hun hjalp flyktninger til Sverige, var kurér mellom Kristiansand og Oslo, og hun og mannen distribuerte også illegale aviser i Kristiansand.

Sommeren 1943, mens hun var gravid med ekteparets andre barn, fikk hun beskjed om at mannen Øyvind måtte gå i dekning. Hun ble på sin side værende hjemme på gården i Søgne da hun gikk ut fra at ingen gravide kvinner kunne bli satt i fangenskap. Etter at mannen hadde gått i dekning begynte hun å fjerne alle spor av deres arbeid med illegale aviser. Hun ga også husrom til en annen mann på flukt.  Den neste morgenen ble hun arrestert av Gestapo, og under arrestasjonen fant de en kopi av den illegale avisen Håndslag.

Etter arrestasjonen ble hun ført til Arkivet. Til tross for at hun var gravid, ble hun torturert. Deretter ble hun sendt til Oslo og Grini, hvor hun fødte sin datter. Med hjelp av en østerriksk lege, dr. Hauer, ble barnet omplassert hos søsteren. 4. april ble Henriette Bie Lorentzen deportert til Tyskland som NN-fange. Hun satt i Ravensbrück helt fram til frigjøringen i mai 1945. 

Under fangenskapet planla hun utgivelsen av et tidsskrift for kvinnelige fanger som hadde overlevd tysk fangenskap. Dette ble utgitt i 1945 med tittelen Kvinnen og Tiden og var et opplysningsorgan og et kampskrift for kvinnesak og fredsarbeid. 1995 fikk hun St. Hallvard-medaljen for sitt opplysningsarbeid om kvinner og fred.