Christian Stephansen Oftedal

Sønn av redaktør Lars Oftedal og Alice Stephansen Oftedal. Gift 1932 med Anne Louise Thomsen, 3 barn.

Hanne Thomsen skriver i e-post til Norsk digitalt fangearkiv:

"Christian Stephansen Oftedal overtok som redaktør i Stavanger Aftenblad i 1932. Han var en av de første i norsk presse som advarte mot den tyske nazismen. 19. juni 1940 fratrådte han etter eget ønske sin stilling i protest mot pressesensur. Etter å ha deltatt i intensiv innsamling av militære opplysninger som ble sendt til Storbritannia, ble han arrestert 14. august 1940, angitt av en pressekollega. Han ble overført til Bergen kretsfengsel, der den første krigsrettsaken som gjaldt spionasje i Norge, ble avholdt. De fleste av de 18 anholdte var fra Haugesund, derav betegnelsen «Haugesundsgjengen». Rettsaken begynte 3. februar og dommen falt 24. februar 1941. Overrettssakfører Harald Sund fra Haugesund var oppnevnt som forsvarer for Christian Oftedal, skrev ti år senere at «De arresterte ble utsatt for lange og anstrengende forhør. Tortur ble ikke anvendt». Christian Oftedal og ni andre ble dømt til døden. Syv fikk tukthus og fengselsstraffer. En ble frikjent.

Mens de ventet på resultatet av en søknad om benådning, ble fire av de dødsdømte tatt ut for å hente tre ueksploderte bomber i fabrikken til Norsk Aluminium i Høyanger. De fire (Christian Oftedal, Sigurd Jacobsen, Helge Børseth og Gunnar Hellesen) hadde fått garantier på at tyskerne ikke skulle bruke den livsfarlige redningsaksjonen som propaganda. Det ble holdt, men trolig var aksjonen medvirkende til at alle de dødsdømte fikk omgjort sine dødsdommer til 10 års tukthus. Benådningen kom 16. april 1941, tre dager etter aksjonen, men ble først meddelt fangene 27. juni 1941."

I juli 1941 ble Oftedal sendt til Akershus, og 1. august videre til tukthuset Hamburg-Fuhlsbüttel i Tyskland. I boka I skyggen av et tukthus (1945) skriver Oftedal og Olav Brunvand at tukthuset auksjonerte dem bort til "Kjettingverket", en fabrikk som produserte granater. Derfra fikk Oftedal og Brunvand smuglet ut tegninger og fortellinger. Hanne Thomsen skriver videre:

"Etter to år og intensiv bombing av Hamburg, ble fangene flyttet til Rendsburg i Holstein. Der ble Brunvand og Oftedal plassert på hver sin enecelle med hver sin vevkrakk. Etter et år, våren 1944 ble de flyttet østover til Mecklenburg, Dreibergen-Bützow, der Brunvand og Oftedal fikk arbeide på anstaltsetteriet. Deres tegninger og tekst ble smuglet ut via de norske sjømannsprestene Arne Berge og Conrad Vogt-Svendsen, samt den tyske tolken Hildegunt Zassenhaus. Alf Aadnøy skriver at han traff redaktør Christian Oftedal og broren lege Sven Oftedal i Neuengamme 19. april 1945. Aadnøy og Sven Oftedal hadde vært der noen uker og arbeidet sammen for å pakke sammen førstehjelpsdepoter. Christian ankom 19. april, mager og blek.

De kom til Sverige med de hvite bussene, 21. april, 1945, til Örenäs slott. 8. mai så de svenske og norske flagg bli heist. Christian holdt en gripende tale. Sent på kvelden den 17. mai kom Christian Oftedal tilbake til Stavanger. Konen Anne Louise hadde fått gå på toget på Bryne og fulgte det inn til Stavanger."

I 1945 utkom boka I skyggen av et tukthus, med tekst av Olav Brunvand og tegninger av Christian Oftedal. Året etter kom boka Verden er ny, med Oftedals tekster og tegninger, laget på enecelle i Rendsburg i 1943. Avslutningsvis skriver Hanne Thomsen:

"Etter hjemkomsten tok han opp arbeidet som redaktør av Stavanger Aftenblad. Han ble innvalgt til Stortinget for Venstre i 1945–1949. I 1945–1948 satt han i Stortingets Nobelkomite. I 1952 ble han nestformann i Venstre og i 1952-54 var han medlem av den norske FN-delegasjonen. Han hadde eget verksted hjemme på Gausel i Stavanger, der han skapte mange kunstverk ved tegning og modellering, og han skrev 8 bøker.

Fengselsoppholdet hadde tatt på, og bare 48 år gammel fikk han hjerteinfarkt og døde."