Bergen kretsfengsel

Bergen kretsfengsel ble bygd i 1860-årene, i en periode da en rekke nye distriktsfengsler og rettbygninger ble reist i landet. Typisk var at fengselet skulle ligge i direkte tilknytning til rettslokalet. Bergen kretsfengsel var forbundet med tinghuset med en gangbro. Fengselsbygningen besto av i underkant av 60 eneceller, korridor med gallerier, vifteformet luftegård og verksteder.

Kretsfengselet i Bergen lå i Rådhuskvartalet i sentrum av byen. Herfra ble fanger hentet opp til Gestapo-hovedkvarteret i Veiten 3 for avhør. Eller motsatt; først til Veiten og deretter overført til Bergen kretsfengsel, slik som ble gjort med flere av de arresterte under opprullingen av Stein-organisasjonen i 1941. Espeland fangeleir, soningsleir for Hordaland og Sogn og Fjordane, var et tillegg til Bergen kretsfengsel.

I bokverk om Bergen politi under okkupasjonen, går frem følgende om leder for det tyske sikkerhetspoliti i Bergen Sturmbannführer Gerhard Flesch:

"Den 11. mai [1940] anmodet Sturmbannführer Flesch om å få se Bergen kretsfengsel. Tre dager senere ga Flesch uttrykk for at han ønsket å disponere fengslets øverste etasje for "sine" fanger. Politimesteren hadde forstått at en slik anmodning ville komme, og hadde undersøkt hvordan forholdene var i Oslo. Han kunne derfor med en gang svare at han som kretsfengslets bestyrer ville imøtekomme anmodningen.

Det tyske sikkerhetspoliti arresterte nordmenn, foretok etterforskning og fengslinger uten at det norske politi var underettet. Heller ikke ble domstolene anmodet om å avsi fengslingskjennelser".

Flesch var leder frem til 11. oktober 1941, og ble deretter overført til Trondheim.

Fengselet var likevel under norsk administrasjon, og okkupasjonsmakten hadde en del celler reservert. De norske vaktene gjorde tjeneste overfor de tysk politi arresterte og dem som ble tatt av norsk politi som var av helt andre grunner.

Det skal ha vært en viss kontakt mellom de innsatte i kretsfengselet og folk på utsiden. Rapporteringslinjer gikk ut fra Bergen kretsfengsel til motstandsbevegelsen via fengselsbetjeningen og fangene, men hvor lenge dette foregikk er ikke kjent.

I tilfeller var det fanger som døde i fengselet. En av dem var Olav Rise, som etter tortur døde der 15. februar 1945.

Bergen kretsfengsel var et av stedene hvor landssvikere ble holdt etter krigen, minst frem til og med 1948. Fengselet ble nedlagt i 1990 og bygningen er i dag fredet.