Erling Bauck

Erling Bauck ble i 1942 arrestert som gissel for sin far. Ved arrestasjonstidspunktet var Bauck 18 år. Faren var del av motstandsbevegelsen og hadde flyktet til Sverige. 

Erling satt omtrent ett år på Møllergata før han våren 1943 ble overført til Grini. Sommeren 1943 ble han transportert til Tyskland med "DS Donau". Erling ble sendt mellom en rekke fangeleirer i Tyskland, Polen og Østerrike. Mot krigens slutt måtte han delta i flere dødsmarsjer etter hvert som fronten og Den Røde Armé nærmet seg leirene. 

I april 1945 ble Erling hentet ut av Tyskland ved hjelp av Hvite busser. Han ble registrert i Sverige 2. mai 1945.

Erling var et aktivt og engasjert tidsvitne. Han skrev om opplevelsene sine i fangenskap flere ganger. Først ble ... men noen kom fra det (1945, se Kilder) til, skrevet under oppholdet i Sverige. Senere ga han ut Du skal leve (1979, se Kilder). Erling har i ettertid blitt trukket fram som en av svært få som skildret behandlingen av homofile i konsentrasjonsleirene. 

Erling Bauck giftet seg med Liv Kullerud i 1948.