Svenn Halvor Martinsen

Svenn Halvor Martinsen og broren Knut Oskar Martinsen ble begge arrestert av Statspolitiet 7. mai 1942. De var aktive i den kommunistiske motstandsbevegelsen i Oslo Øst. Brødrenes illegale arbeid innebar å kopiere telegram fra Telegrafverket som hadde informasjon om NS eller okkupasjonsmyndighetene. Informasjonen ble sendt videre til etterretningsorganisasjonen XU.  

Statspolitiet oppdaget hva motstandsbevegelsen drev med i lokalene til Telegrafverket. Flere involverte ble arrestert, blant annet brødrene Martinsen. Under avhør ble Svenn Halvor torturert av Stapo-mannen Arne Tofteberg. Svenn Halvor ble liggende på sykestue i 2 måneder som følge av hodeskadene Tofteberg pådro han.

I august 1942 ble han skrevet ut fra sykeavdelingen på Grini og satt til å jobbe i en transportkommando ved Brække Bruk. Der møtte Svenn Halvor motstandskollegaen Kaare Gundersen, som fortsatt var på frifot og som ledet likvidasjonsgruppene. Svenn Halvor fikk formidlet hva Tofteberg hadde gjort med han. 21. august ble Tofteberg likvidert av Osvald-gruppen. 

Svenn Halvor ble aldri koblet til likvideringen av Tofteberg, men han ble likevel deportert og tilbrakte resten av krigen i fangenskap. Broren Knut Oskar ble løslatt fra Grini 17. mai 1943. 

Under hjemtransporten fra Neuengamme fikk ikke Svenn Halvor plass på Jyllandkorpsets kjøretøy. Sammen med 12 andre fanger ble han ved en tilfeldighet plukket opp av en dansk sjåfør fra Jyllandskorpset som dukket opp senere, sannsynligvis 21. april 1945. Svenn Halvor ankom Sverige 28. april 1945 og tilbrakte en måned der. Han kom først til Malmø og ble registrert i Trelleborg 28. april. Han var i Slätthög i Småland 7. mai, hvor han mottok pleie av svenske røde kors. 8. mai var han på Bruns pensjonat i Ramlösa. 

27. mai 1945 var Svenn Halvor Martinsen tilbake i Oslo etter drøye tre år i fangenskap. 

De to siste avsnittene er basert på opplysninger fra familien.