Skatval-gislene (7. oktober 1942)
Uken mellom 6. og 12. oktober 1942 var det unntakstilstand i store deler av Sør-Trøndelag, hele Nord-Trøndelag og Grane herred. Kontroller, ransakinger, gisseltaking og massearrestasjoner ble gjennomført i stor skala, og i tillegg ble 34 nordmenn henrettet. Til tross for at Nord-Trøndelag var det eneste fylket hvor unntakstilstanden var fylkesdekkende, ble ingen fra fylket henrettet disse oktoberdagene.
Skrevet av Inger Fagerberg
Mellom 7. og 9. oktober ble 34 fanger henrettet i Falstadskogen utenfor Falstad fangeleir. De henrettede var fanger som befant seg på Falstad før unntakstilstanden, i hovedsak i forbindelse med Majavasstragedien, men også 10 sonofre, hvorav 8 hadde blitt arrestert i løpet av 6. oktober. De 34 ofrene for unntakstilstanden var kom enten som fanger fra Grane herred eller Sør-Trøndelag. Til tross for at Nord-Trøndelag var det eneste fylket hvor unntakstilstanden var fylkesdekkende, ble ingen gisler fra Nord-Trøndelag henrettet under unntakstilstanden. Årsaken til dette skyldtes ikke mangel på nordtrønderske gisler. 7. oktober 1942 ble 10 kjente NS-motstandere arrestert i Skatval i Nord-Trøndelag.
Gisseltaking i Nord-Trøndelag: Aktion Skatval
En årsak til hvorfor Skatval-gislene ikke ble henrettet, kan ha vært uenigheter mellom NS-ledelsen i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag om unntakstilstandens virkemidler.
NS' fylkesfører i Sør-Trøndelag, Henrik Rogstad, fikk av rikskommisær Terboven vide fullmakter for å gjennomføre de nødvendige tiltakene under unntakstilstanden. Det var ikke tilstrekkelig å kun arrestere uskyldige gisler fra Sør-Trøndelag; også gisler fra Nord-Trøndelag måtte tas. 7. oktober 1943 ba Rogstad fylkesføreren i Nord-Trøndelag, Yngvar Martens, om å oppgi navnet på ti innflytelsesrike personer i Nord-Trøndelag. Selv om Rogstad ikke sa det, skal Martens angivelig ha forstått at disse ville lide samme skjebne som sonofrene og nektet å oppgi noen navn. Ifølge Henry Rinnans avhør under rettsoppgjøret, hadde Rogstad fortalt Rinnan om at Martens hadde gjort seg vanskelig. Rogstad spurte derfor til NS-lagføreren i Skatval, Lars Baar, om ti navn, som til slutt oppga navnet på NS-motstanderne.
Sent den 7. oktober ble derfor Arne Aasvang, Gustav Berg, Erling Bremset, Lars Fløan, Tobias Kirkebak, John Kvål, Alf Georg Lundemo, Ole K. Mæhre, Karl Meier Opstvedt og Hans Matias Skei arrestert. Frem til 9. oktober ble de holdt i herredslokalet på Skatval, deretter ble de overført til Vollan. 12. oktober ble de overført til Falstad, hvorfra alle utenom Arne Aasvang, Alf Georg Lundemo, Erling Bremseth og Tobias Kirkebak ble løslatt. Etter et døgn på Falstad ble de gjenværende overført til utekommandoen Lofjorden.
Lagfører Baar skal angivelig ha tatt arrestasjonene tungt. Ifølge Egil Christophersen var det Baars fortjeneste at seks av gislene ble løslatt fra Falstad 12. oktober. At skjebnen for de gjenværende fire gislene ble som det ble, var det angivelig NS-kretsfører Jon Skatvold som stod for. Han hadde kontakter ved Misjonshotellet, Gestapos hovedkvarter, og fikk Aasvang sluppet fri fra Lofjorden 24. oktober 1942. Lundemo, Kirkebak og Bremseth ble 19. november sendt tilbake til Falstad igjen. De tre gjenværende skulle egentlig sendes videre til Oslo, men dette skal angivelig Skatvold ha klart å forhindre. Etter et nytt møte med kontakten ved Misjonshotellet ble Lundemo, Kirkebak og Bremseth løslatt 23. desember 1942.