Henrettelsen av sonofrene i Falstadskogen (7. oktober 1942)

Sonofrene på Falstad var ti norske menn som under unntakstilstanden i Midt-Norge og Grane herred ble henrettet i Falstadskogen. Unntakstilstanden ble erklært som følge av flere alvorlige sabotasjeoperasjoner. Ved å være sonoffer skulle de ti sone for andres ugjerninger, noe som skulle virke avskrekkende for nye sabotasjeforsøk.

Skrevet av Inger Fagerberg

Sonofrene fra Trondheim 7.10.1942, fotomontasje
Sonofrene fra Trondheim 7.10.1942, fotomontasje (Rettighetshaver: Trondheim byarkiv / Fotograf: Schrøder (montasje))

Begrepet sonoffer har tradisjonelt blitt brukt i kristendommen, og omfatter personer eller dyr som må sone som følge av andres ugjerninger. Etter henrettelsen av sonofrene har begrepet særlig blitt brukt om personer som ofres for å avskrekke andre. 

6. oktober 1942, samme dag som unntakstilstanden i Midt-Norge og Grane herred ble erklært, ble åtte fremtredende menn i Trøndelagsområdet arrestert. Disse åtte, sammen med to menn som allerede satt i fangenskap i Falstad fangeleir, skulle bli kjent som sonofrene i Trøndelag.

Hvem sonofrene skulle være, ble bestemt ut ifra en liste utarbeidet under et møte i Stiftsgården samme dag som arrestasjonene fant sted. Til stede under møtet var Gerhard Flesch, administrasjonssjef Heinrich Christen og NS-fylkesfører Henrik Rogstad. Sistnevnte hadde med en liste over 15 mulige ofre, hvor ti valgte skulle skytes som straff for sabotasjeaksjonene i Midt-Norge. Terboven skal ha hevdet henrettelsene ville virke mest avskrekkende dersom ti fremstående borgere ble valgt. En slik "strategi" vitnet også Rinnan om etter frigjøringen, som påstod at Flesch hadde henvendt seg til ham for hjelp med å peke ut passende offer. 

I løpet av 6. oktober ble advokat Gunnar Bull Aakrann, kaptein Finn Berg, banksjef Gunnar Sandberg Birch, byggeleder Peder Eggen, teatersjef Henry Gleditsch, redaktør Harald Langhelle, skipsmegler Per Tangen Lykke og advokat Otto Skirstad innbragt til Misjonshotellet i Trondheim. Allerede samme kveld ble henrettelsen av sonofrene kunngjort med navn over radio og høyttalere i byen. Gunnar Bull Aakrann, som ble arrestert i Røros, skal angivelig ha hørt om sin egen henrettelse på radio under transport til Trondheim.

Fra Misjonshotellet ble de åtte natt til 7. oktober kjørt til Falstad fangeleir. Her gikk sonofrene fra å være åtte til ti personer. I løpet av de tidlige morgentimene ble Hirsch Zvi Komissar og Hans Konrad Ekornes skrevet ut av vakten på Falstad, og tatt med opp til Falstadskogen sammen med de åtte fra Misjonshotellet. Hans Konrad Ekornes hadde blitt arrestert 21. februar 1942 etter et mislykket fluktforsøk til Storbritannia. Hirsch Zvi Komissar var jøde og drev en klesbutikk i Trondheim. Han hadde blitt arrestert allerede 12. januar 1942, angivelig for å ha lyttet til fiendtlige nyheter.

I morgentimene 7. oktober 1942 ble de ti sonofrene henrettet i Falstadskogen. Etter å ha blitt kjørt opp til skogen, ble de ti informert om at de var dømt for å ha støttet sabotasjeaksjoner og at dødsdommene skulle utføres øyeblikkelig. To og to ble de stilt opp med bind for øynene og bundne hender og skutt. Etter frigjøringen ble aldri levningene deres funnet. De antas derfor å være blant levningene som ble gravd opp i løpet av krigens siste dager og senket i Trondheimsfjorden med båt.