Tromsdalen Krøkebærsletta

Polizeihäftlingslager Tromsdalen, uformelt kjent som Krøkebærsletta, var Sipo og SD sin regionale fangeleir i Nord-Norge og underlagt Sipo-kommandøren i Tromsø.

Den eksisterende fangeleiren kalt Sydspissen (sør for Tromsø) ble avløst av Tromsdalen fangeleir som leir for politiske fanger. Den hadde mye større kapasitet, og var aktiv fra oktober 1942 til frigjøringen i 1945.

Rundt 2000 fanger ble holdt i leiren i løpet av krigen, og til enhver tid var det 250 der. Den fungerte også som gjennomgangsleir for fanger fra Kirkenes til Lofoten. De som skulle transporteres videre ble tatt til leirer lenger sør i landet som Falstad og Grini eller de ble deportert. Det var ingen kvinner i Tromsdalen fangeleir. I tilfeller ble dødsdømte fanger i leiren fraktet ut og skutt i nærheten.

Fangelivet var fra starten krevende og preget av straff, fysisk mishandling og strenge regler. Behandlingen ble en periode bedre fra slutten av 1943 til midten av 1944. I august 1944 tiltrådte imidlertid Julius Denzer som ny kommandant i Tromsdalen fangeleir, og med ett ble behandlingen svært hard i leiren. Han hadde tjenestegjort tidligere på Grini, og tok med seg derfra erfaringer og metoder for å lage et fryktregime i leiren.

Det ble mye arbeid forskjellige steder i området for fangene som ble holdt i leiren. De ble også lånt ut til blant annet Organisation Todt som arbeidskraft.

Johannes Romsdal, som angivelig skal ha sittet lengst i fangeleiren, stod i 1978 for avdukingen av et minnesmerke (bauta) på Krøkebærsletta til minne om fangeleiren. Han fortalte da åpent om forholdene i leiren, om for eksempel voktere som gikk amok og dødsdømte som ble ført til avrettersted.