Albert Schröder

Albert Schröder var en tysk skomaker som under krigen jobbet som vokter (Oberwachtmeister) i ulike fangeleire i Norge. 

I juli 1943 jobbet Schröder på Falstad. En dag skulle Schröder ta med seks Falstadfanger til Levanger for å hente et parti tralleskinner. Schröder tillot bilen å stoppe flere ganger, slik at fangene kunne treffe familie og få mat. I Levanger samlet folk seg rundt dem, og den tyske plasskommandanten oppdaget hva som foregikk. På tur tilbake til Falstad tillot Schröder fangene å ta båten tilbake, til tross for at det mest sannsynlig ventet sanksjoner mot han tilbake i leiren. 

Schröder ble sendt fra Falstad til Misjonshotellet og senere til Vollan fengsel. På Vollan snek Schröder seg inn i cella til en torturert fange, ga han vann og noen trekk av en røyk. Vokterne hadde egentlig ikke lov til å passere disse cellene alene, men måtte ha med seg en medvokter for å forhindre at fangene fikk hjelp. Schröder snek seg likevel inn. 

Schröders ble så overflyttet til Ulven i Bergen, hvor han også ble tatt og straffet for å ha hjulpet fanger. Sommeren i 1944 jobbet han på Grini. Fra sommeren til februar 1945 hjalp Schröder fangene med å skaffe mat, brev og kontakter. Han etterspurte også Levanger-karer han kunne hjelpe. 

I februar 1945 ble Schröder arrestert for bestikkelser. 8. mai 1945 skulle han stilles for krigsrett, og sannsynligvis ventet en dødsdom på han. 

Etter frigjøringen ble Schröder sendt tilbake til Halle an der Oder, i datidens Øst-Tyskland. Han flyktet til den britiske sonen, og i mai 1948 fikk han innvilget statsborgerskap i Norge. Både tidligere fanger og personer i Hjemmefronten hadde siden frigjøringen argumentert for at han burde få bli i Norge. 

Albert Schröder giftet seg med søsteren til en tidligere Grinifange.