
Jon Øyen
John Øien
Født
Os, Hedmark, Norge
Død
Bosted
Statsborgerskap
NorgeLandtilhørighet
NorgeYrke
Møbelsnekker, Underoffiser, Fenrik (hæren)Sivilstatus
GiftØyen var utdannet ved 1. Divisjons infanteriunderofficersskole og uteksaminert i 1929. Han var blant annet geværinstruktør og sykeinstruktør ved rekruttskolene til regimentene IR 5, IR 3 og IR 2 i perioden 1930-1940.
Under den tyske invasjonen 9. april 1940 var Øyen stasjonert på Elverum der han arbeidet i regimentsstaben på Terningmoen. I dagene etter deltok han i organiseringen av norske militære styrker som var med under slaget på Midtskogen 10. april 1940. I tillegg bidro han til å organisere luftforsvar mot tyske fly som angrep og bombet Elverum dagen etter.
Etter bombingen av Elverum var Øyen med som befal sammen med de norske styrkene som ble presset nordover i Østerdalen. Han ble ved flere ganger beskutt, både av soldater på bakken og fra fly.
Ved trefningen på Os i Østerdalen 2. mai 1940 ledet Øyen blant annet de lokale skytterlagsfolkene. Sammen med et kompani fra Røros ytet de betydelig motstand mot tyske styrker.
Etter de norske styrkene i Sør-Norge ga opp sin motstand begynte Øyen arbeidet med å danne en motstandsbevegelse i Nord-Østerdalen. De begynte å samle og lagre våpen og andre militære effekter etterlatt av norske militær styrker, samt innsamlede private våpen og ammunisjon. Dette samarbeidet ble snart utvidet til kartlesing, kompassbruk og litt annen militær opplæring. Dermed ble det så å si av seg selv satt opp et par lag. Da kaptein Jon Trøan tok initiativet til å starte en organisert motstandsbevegelse i Nord-Østerdalen i 1941 (kalt D 26), var Øyen og hans lag del av organisasjonen. Øyen var leder for område 2602 Tolga-Os gjennom krigsårene.
Gruppens viktigste oppgaver var blant annet sabotasje på vei, jernbane og broer samt å opprettholde en forsynings- og sambandsrute med Sverige å (Stockholm) og bistå med holde igang forsyninger og samband for hele D 26.
24. oktober 1944 ble Øyen arrestert ved sitt hjem i Os, hans kone og to små barn var vitner til hendelsen. Han ble ført til Røros hvor han satt i lange avhør og ble utsatt for kraftig tortur.
To mann skiftet på å torturere han mens de forsøkte å få ham til å oppgi opplysninger om organiseringen av motstandsarbeidet i Nord-Østerdalen. Da det en gang var en pause under forhørene, brukte Øyen muligheten til å hoppe ut gjennom et vindu og legge på sprang. Hans mål var å komme seg inn i skogen og videre flykte til Sverige. Tyske soldater var raske med å innhente han og skjøt han i høyre skulder idet han svømte over ei elv.
Øyen ble etterpå ført til Røros sykehus hvor han fikk kirurgisk behandling. I forbindelse med søknad om krigsskadeerstatning ble det skrevet følgende om denne hendelsen:
"Den skadede ble, under flukt fra GESTAPO på Røros, den 24.10. 1944, truffet av en Richochet og fikk et stort blødende sår på høyre overarm, hvor Triceps ble regelrett avrevet, i tillegg til deltamuskelen ytterst på skulderen. Vedkommende ble sporenstreks lagt inn på Røros sykehus og fikk kirurgisk sårbehandling. Men ble straks etter operasjonen, rett fra operasjonsbordet sendt til «Vollan», et fengsel i Trondheim."
Fra Røros ble Øyen ført til Vollan fengsel i Trondheim. Her fortsatte avhørene, blant annet under ledelse av den beryktede Herman Dragass, som etter freden ble dømt for landssvik og henrettet i 1948.
Behandlingen Øyen fikk på Vollan satte dype spor hos han, både fysisk og psykisk. I perioden han var fange led han under kulde, tortur og lite næring. På grunn av denne behandlingen fikk han senere store revmatiske smerter i armene og ellers i overkroppen, noe som plaget han sterkt resten av livet. I en rapport skrives det også: "Det har også skjedd noe med ansiktet og synet i løpet av oppholdet i fengselet i Trondheim. Han hadde tidligere et helt normalt ansikt og kunne se godt. Nå må han bruke briller, i ung alder, og ser ikke bra ut."
Øyen ble til slutt overført til Falstad fangeleir. Ifølge ham selv var forholdene der som om å komme til paradis i forhold til det han hadde gjennomgått på Vollan fengsel i Trondheim. Øyen satt i fangenskap på Falstad frem til frigjøringen av Norge 8. mai 1945.
Etter hjemkomsten fra Falstad ble Øyen leder for arbeidet med arrestasjoner av NS-medlemmer i Tolga og Os kommuner.
Øyen ledet også søket etter omkomne tyskere i Forelhogna sommeren 1945. Disse hadde frosset i hjel i januar 1945 etter å ha dratt til fjells med dårlig utstyr og proviant. Øyen og hans mannskap fant tre omkomne tyskere som de fikk identifisert før de gravla det som var igjen av dem i fjellet.
1950-51 var Øyen med i Tysklandsbrigaden som adjutant og administrende offiser i Brigade 511.
Basert på opplysninger fra familien og skriftlige kilder.
Tidslinjen
Arrestasjon
Fangeopphold
Fra: | 25. oktober 1944 |
Til: | 19. mars 1945 |