Theodor Paul Nikolai Amundsen

Sønn av Anton Johan Nikolai Amundsen og kona Anna Bergitte Nikoline Abrahamsen i Slåtten i Måsøy, bror av bl.a. Alfred Amundsen. Theodor ble gift i 1940 med Agnethe Karoline Nilsen (1918–1995), fem barn (født 1949-1964). Under 2. verdenskrig bodde Theodor og Amalie på hans hjemsted Slåtten. Et barnebarn skriver til Fanger.no:

"Krigen brakte store utfordringer til bygda deres. For å sikre mat i en tid med knapphet, tok Theodor og flere i bygda den vanskelige beslutningen om å slakte dyrene sine og grave ned kjøttet for å bevare det. Da tyskerne beordret evakuering [høsten 1944], valgte Theodor og Agnethe å rømme opp på fjellet. Der skjulte de seg i en hule, overvintrende under tøffe forhold med lite mat og hardt vær. Fra skjulestedet så de det hjerteskjærende synet av hele bygda som ble satt i brann av tyske styrker. Å miste hjemmet sitt på denne måten var et dypt traume som fulgte dem videre."

Broren Alfred, som også rømte til fjells, fortalte om flukten og den senere arrestasjonen i Brenning og evakuering 50-årsminne, et skoleprosjekt på Snefjord skole høsten 1994. Her forteller han også om Theodor og Agnethe. Om arrestasjonen skriver Theodors barnebarn:

"En dag, da de hadde flyttet seg ned mot sjøen og funnet en ny hule, kom to unge tyske soldater på ski langs stranden. Theodor, som bar på en rifle, skjønte faren og kastet våpenet i en sprekk mellom de karakteristiske skifersteinene. Da rifla traff bakken, gikk det av et skudd, men heldigvis hørte ikke tyskerne lyden. Kort tid etter ble Theodor arrestert, 6. januar 1945, antatt på grunn av at han nektet å følge evakueringspålegget. Agnethe klarte å overtale soldatene til å la henne ta med seg en garnrokk da de ble sendt videre med et skip fra Slåtten. […] Agnethe ble ikke arrestert, men bar alene den tunge byrden med å ta vare på familien under de vanskelige krigsårene."

I spørreskjema fra Rikspolitiet utfylt 10. mai 1945 skrev Theodor at han da ville bosette seg på Strønstad i Vesterålen. Familien vendte senere tilbake til Slåtten. Barnebarnet skriver videre:

"Når de vendte tilbake til Slåtten i Måsøy tilbrakte de resten av livet sitt i den lille bygda, Theodor ble fisker og kirketjener og de hadde en liten kiosk i huset de bodde i. De fikk også barn, hele 5 stykker, hvorav 2 gutter og 3 jenter. Det triste med etterkrigsdagene, var at han bare begynte å gråte når han ble spurt om fangeoppholdet på Grini og krigen, og ønsket ikke å snakke om det."