Olav Ystaas

I bokverk av Kjell Kjerland "- like før freden: to krigsoffer i Granvin", 1995, står det at det var mye illegal aktivitet på gården Ystås som operering av radiosender, og som tyskerne ønsket å få stoppet. "På Ystås var og Olav Ystås frå Haugesund, syskenbarnet til Johan. Han kom til Granvin mellom anna for å skaffa bork til notbarking, men skulle vera hjå slekta på Ystås i påsken [1945]". I påsken kom tyskerne og norske hirdfolk for å ta de som var tilknyttet sender i området. Alle som var på Ystås ble kommandert ut.

En av de til stede, Harald Knutsson, observerte følgende: "Der stod me alle med hendene i veret. Dei skulle ha greie på om der ikkje var fleire, og kor hovudmennene hadde blitt av. Det var sjølvsagt ingen som ville seia noko. Dei drog med seg Olav Ystås frå Haugesund bak stallen. Då han kom att, hadde han kløyvd underleppe og blødde. Han fortalde etterpå at han vart trua på livet for at han skulle fortelja det han visste. Eigentleg visste me ikkje kvar det var blitt av Johan Ystås og Finn Olsvik [telegrafist på Ystås i 1945 og den militært ansvarlige] heller. Me hadde sjølvsagt ein mistanke om at dei var på veg over fjellet mot Voss, men me var ikkje sikre".

Etter krigen ble det kjent at det var Didrik Nygård i statspolitiet som hadde ledet hirdstyrkene i aksjonen. Det var han som hadde tatt Olav Ystås bak stallen og slått han flere ganger. Han hadde og truet med å brenne ned gården Ystås. For raidet fikk Nygård straff; 15 års tvangsarbeid.

Vedrørende Johan Ystås, så var han lederen for hjemmefronten i Granvin. Han er blant annet omtalt i boken av Eirik Veum: "De kalte dem rottejegere. Likvidasjonene utført av motstandsbevegelsen i Norge under andre verdenskrig", 2022.