Opprullingen av Ropstads organisasjon (1944)

Høsten 1944 igangsatte det tyske sikkerhetspolitiet flere aksjoner mot Milorg i Agder. Det ble da gjennomført flere hundre arrestasjoner, men lederskapet slapp unna. I motsetning til opprullingen av Milorg i Agder i 1942 og 1943 ble ingen av de arresterte deportert til Tyskland eller fikk dødsdom.

Skrevet av Kim Bredesen

Opprullingen av Laudals organisasjon i 1942 og 1943 var et betydelig slag mot Milorg i Agder. Likevel ble det sakte bygget opp en ny organisasjonsstruktur.

Høsten 1943 ble D 18-distriktet delt i to der Aust-Agder ble skilt ut som D 18.0 og Vest-Agder fikk betegnelsen D 18.1. Håkon Hertzberg tok først over etter Laudal. Istedenfor å involvere tidligere offiserer i reorganiseringsarbeidet trakk heller Herzberg inn sivilpersoner med bakgrunn fra skytterlag og idrettslag.

Restene av Laudals organisasjon, som ikke var blitt avslørt av det tyske sikkerhetspolitiet, ble i liten grad innlemmet i det omorganiserte D 18.

Det nye Milorg i Agder ble i motsetning til Laudals organisasjon organisert i celler hvor medlemmer av organisasjon hadde liten kunnskap om hvem de andre var.

Milorg fikk også et nytt mål for sin virksomhet i Agder. Den skulle fortsatt forberede seg til å tilrettelegge for en alliert invasjon. men organisasjonen skulle i tillegg bygges opp for å kunne sikre ro og orden i en overgangsperiode mellom krig og fred.

Samarbeidet mellom XU og Milorg ble kuttet, selv om det ble opprettholdt kontakt.

10. desember 1943 fikk Milorg i Agder et nye ressurser da fenrik Jens Ropstad og hans nestkommanderende Jacob Eikanger fra Kompani Linge ankom med fallskjerm i Åseralsheiene.

De utgjorde en gruppering kalt Sandpiper som skulle opprette kontakt med forsvarets kommando (FO) i London, samt at de skulle utføre instruksjonsarbeid for Milorg. Ropstad ble enige om at Hertzberg skulle ha ansvar for reorganisering fra Kristiansand og kystområdene vestover. Sandpiper påtok seg å organisere mostandsgrupper i indre Agder og kysten av Aust-Agder.

Ropstad ble fra september 1944 distriktssjef i D-18. Han forsatte oppbyggingen av motstandsgrupper på et lavt nivå, sammenlignet Laudals organisasjon. I juli 1944 hadde han rapportert til London at han kunne stille med 300 mann til våpenopplæring. Ledelsen i D 18 avviste forslag fra London om å påta seg sabotasjeoppdrag.

Opprullingen av det reorganiserte Milorg i Agder skjedde på bakgrunn av opplysninger som framkom gjennom tortur av en politimann på Arkivet. V-mannen Einar Olsen og angiveren Torleif Øymoen spilte begge viktige roller.

Den første aksjonen mot D 18 skjedde i november 1944 i Mykland og Risdal. Dette var et av de viktigste motstandsområdene i det østlige Agder. Der samarbeidet Ivar og Jon Mjåland med brødrene Trygve, Petter og Erik Usterud om å ta imot allierte flyslipp med våpen. Området var også et senter for kontakt med andre milorggrupper. 

Aksjonen førte til at våpen tilsvarende to jernbanevogner ble beslaglagt, samt senderutstyr.

Etter aksjonen ble Jon Mjåland ført til Arkivet hvor han ble utsatt for grov tortur. Senere var han fange i Møllergata 19, sikkerhetspolitiets hovedkvarter i Oslo fra 1944-1945. Ivar Mjåland unnslapp på sin side sikkerhetspolitiet og kunne fortsatte sitt motstandsarbeid.

Eikanger unnslapp aksjonen i Mykland og kuttet kontakten til Sanderling-hovedkvarteret i Åseral. Like etter gikk ledelsen i Kristiansand i dekning, noe som førte til at kontakten mellom Kristiansand og Åseral ble kuttet av. 

8. november 1944 gikk det tyske sikkerhetspolitiet til aksjon mot Sanderlings hovedkvarter i Åseral. Da hadde det tyske sikkerhetspolitiet peilet inn gruppas radiosender som befant seg i en hytte i Kålvedalen.

Den første som ble arrestert var Arthur Johan Fosse, som var sersjant og tilhørte kompani Linge, drev våpenopplæring for gruppen Sandpiper. Fosse ble tatt til fange huset til Salve Bortelid, ved Longavatn. Der ble han torturert og tvunget til å vise veien til radiohytta.

Da sikkerhetspolitiet kom til hytta, omringet de øvrige Sandpiper-medlemmene som befant seg på innsiden. Leif Tofte, som også var med i kompani Linge, ble drept da forsøkte å flykte. Milorg-lagfører Eric Bentsen fra Halse og Harkmark (Mandal) og telegrafistelev Alf Øivind Andersen fra Kristiansand ble arrestert under aksjonen.

Arthur Johan Fosse ble satt inn i Kristiansand kretsfengsel 9. november. Der var han i fangenskap frem til han ble overført til Møllergata 19, Gestapos hovedkvarter i Oslo, hvor han ankom 28. november 1943. 14. mars 1945 var han blitt overført til Kristiansand kretsfengsel hvor han satt frem til frigjøringen av Norge.

I hovedkvarteret til Sandpiper fant det tyske sikkerhetspolitiet skriftlig materiale i form av dokumenter som viste Milorgs støttepunkter, våpenlagre, koder, oppsetninger med troppførere, lagførere og mannskaper. Ropstad unnslapp aksjonen i Åseral. 

Etter aksjonene på Mykland, Risdal og i Åseral gjennomførte det tyske sikkerhetspolitiet den største razziaen i Agder under hele okkupasjonstiden.

Ifølge tyske kilder ble 235 personer arrestert, men ingen av dem ble deportert til Tyskland eller fikk en dødsdom. Aksjonene mot Milorg fortsatte også i 1945.

Men selv om opprullingen av D 18 var omfattende fikk ikke det tyske sikkerhetspolitiet arrestert ledelsen for organisasjonen. D 18 fortsatte å bygge seg opp etter opprullingen da den hadde tilstrekkelig tilgang til matforsyninger da de lå i dekning samtidig mens de ble tilført utstyr og forsyninger gjennom flydropp fra Storbritannia.