Operasjon Blumenpflücken (1944-1945)
Fra våren 1944 innførte rikskommisær Josef Terboven såkalt motterror (Gegenterror). Motterroren var en reaksjon på motstandsbevegelsens likvideringer av tyskvennlige personer, og innebar at Gestapo drepte tre personer tilknyttet motstandsbevegelsen for hver person som ble likvidert. En del av motterroren var Operasjon Blumenpflücken, som ble ledet av Ernst Weiner, leder av Gestapos etterretningsavdeling IV N. Samtidig som Weiner ledet aksjoner mot motstandspersoner, økte han også bruken av norske agenter i tysk tjeneste.
Skrevet av Inger Fagerberg
Referat IV N var avdelingen for etterretning i Gestapo. Frem til våren 1944 hadde avdelingen en forholdsvis passiv rolle. Avdelingen registrerte informasjon brakt inn av privatpersoner, men drev i liten grad aktiv virksomhet i form av agenter som oppsøkte motstandsgrupper.
Etter at Ernst Weiner overtok ansvaret for avdelingen i februar 1944, endret strategien seg. På dette tidspunktet var motstandsviljen i Norge blitt stor. En alliert invasjon av Norge ble ansett som sannsynlig, slik at det var viktig å innhente informasjon om invasjonsplanene. I tillegg hadde Sipo-sjefen i Midt-Norge, Gerhard Flesch, gode resultater å vise til når det kom til agentvirksomhet i hans kontrollområde. Når Weiner overtok kontrollen for IV N, var han derfor raskt ute med å omorganisere avdelingen og rekruttere agenter.
Samtidig som Weiner tok over ledelsen i IV N, erklærte rikskommisær Josef Terboven en ny taktikk for å temme motstandsbevegelsen, nemlig motterror (Gegenterror). Motstandsbevegelsen hadde, med godkjenning fra Londonregjeringen, likvidert en rekke tyske eller tyskvennlige personer som hjalp eller var tilknyttet okkupasjonsregimet. Terboven ville motarbeide likvidasjonene ved å drepe tre nordmenn lojal til motstandsbegelsen for hver person motstandsbevegelsen likviderte.
Weiners Gegenterror-operasjon fikk navnet "Blumenpflücken", og gikk fra juni 1944 til januar 1945. Drapene ble utført etter ordre fra Gestapo-sjef Hellmuth Reinhard. For å svekke nordmenns tillit til motstandsbevegelsen, skulle drapene fremstå slik at motstandsbevegelsen hadde drept sine egne agenter i mangel på oversikt over egne medlemmer. Først skulle Gestapo kidnappe Blumenpflücken-offeret og avhøre vedkommene. Etter å ha tømt personen for informasjon om motstandsbevegelsen, skulle den kidnappede bli drept i et område nært folk. Slik ville liket bli raskt funnet. Drapene ble fanget opp av avisene, som omtalte drapsmennene som terrorister eller terrorgruper. Dette var lignende begrepsbruk som når avisene omtalte motstandsbevegelsens reelle likvideringer.
Det finnes forskjellige tall på hvor mange som ble drept som følge av Blumenpflücken. Hvorvidt et drap skyldtes en planlagt Blumenpflücken-aksjon eller var en arrestasjon som gikk galt, har vært vanskelig å si i ettertid. Et anslag er 11* personer, men ifølge noen kilder kan kun fire offer påvises å være planlagte Blumenpflücken-offer. Weiner utførte selv tre av drapene sommeren 1944, antakelig for å se bra ut overfor Terboven. Disse var Einar Hærland, Sigurd Emil Roll og Gunnar Asmund Spangen, som alle anses som sikre Blumenpflücken-offer. Etter sommeren overtok ansatte eller agenter i Gestapo og IV-N denne oppgaven.
Nesten alle de henrettede var tilknyttet Hjemmefronten. Ett unntak var Georg Henrik Resch. Han var sønn av overrettssakfører Georg Resch, som var 69 år gammel og motstandsmann. Under aksjonen mot Georg, ble imidlertid far og sønn forvekslet. Først daget etter at gestapistene hadde arrestert og henrettet legen Georg Henrik Resch, oppdaget de feilen.
*Noen kilder skriver flere enn 11. Usikkerheten i tall har med hvorvidt drapet var en planlagt aksjon og hvem som utførte det å gjøre. All Blumenpflücken var del av Gegenterror, men all Gegenterror var ikke Blumenpflücken. Blant de nevnte er Sigrid Hammerø , som ble drept av Weiner på Grini 21. juli 1944. I tillegg var Sverre Henry Lindgaard tiltenkt som Blumenpflücken-offer, men rømte fra Gestapo under arrestasjonen. Under rømningsforsøket ble han skutt og drept på gaten i Drammen 13. januar 1945.