Norges Frihetsbevegelse
I august 1942 gikk Sipo i Kristiansand til aksjon mot en østerriksk-norsk motstandsgruppe, etter å ha mottatt tips fra en norsk angiver. Nærmest alle med tilknytning til gruppen Norges Frihetsbevegelse ble arrestert i løpet av kort tid. Fire Wehrmacht-soldater og to unge nordmenn ble dødsdømt og henrettet.
Skrevet av Kim Bredesen
Norges Frihetsbevegelse (på tysk Norwegisches Freiheitsbewegung) var aktiv kun i et par måneder. Leder og organisator var den østerrikske sanitetssoldaten Friedrich Leinböck-Winter. Før han ble sendt til Norge i november 1941, hadde han deltatt i den østerrikske motstandsbevegelsen. Gruppen kalles også Wintergruppen.
Leinböck-Winter planla å bygge opp en motstandsgruppe bestående av et titalls Wehrmacht-soldater og et tilsvarende antall nordmenn. Gruppen planla sabotasjeaksjoner mot Wehrmacht, og forberedte seg med tanke på å støtte en alliert invasjon i Norge.
Leinböck-Winter produserte og distribuerte opprop og flyveblader på norsk og tysk. I tillegg samlet han inn penger.
Rundt 30 personer med tilknytning til Norges Frihetsbevegelse ble arrestert. Bare én unnslapp. Under etterforskningen, utført av Luftwaffe og Sipo i samarbeid, ble det innkalt spesialister fra Berlin og Oslo.
Leinböck-Winter, to andre østerrikere, Karl Hehal og Engelbert Wenger, samt en sudetentysker, Eduard Pavliček fra den tyske Kriegsmarine, ble dømt til døden ved en Luftwaffe-krigsdomstol i Oslo i november 1942.
Friedrich Leinböck-Winter, Karl Hehal og Engelbert Wenger ble henrettet 11. april 1943 på retterstedet ved et sandtak i utkanten av Bogstad golfbane på Bogstad i Oslo. Eduard Pavliček ble skutt 6.5.1943 på retterstedet på Huseby.
De to kristiansanderne Ragnar Fredriksen og Erling Karlsen, som var 18 og 19 år da de ble tatt, ble også dømt til døden. De ble henrettet på Trandum 28. juni 1943.
De øvrige tiltalte fikk tukthus- og fengselsstraffer. To østerrikere og én nordmann ble frikjent.