Majavatn-saken (1942)

Under okkupasjonen av Norge var Nordland et område med stor motstandsaktivitet. Fylkets tynne utstrekning gjorde området velegnet for landgang av allierte operasjoner, samtidig som at veien til svenskegrensa var kort. 

I desember 1941 og gjennom 1942 fraktet Kompani Linge-soldater våpen, ammunisjon og forsyninger til Helgeland. Disse operasjonene var en del av forberedelsene frem mot den allierte landgangen i Nord-Norge, også kjent som Operasjon "Jupiter". Jupiter ble aldri realisert. Linge-soldatene fraktet utstyret med båt fra Shetland, og skulle fordele utstyret i våpenlager som kunne brukes under landgangen.

Menn og kvinner i Helgeland bidro i fordelingen av utstyret mellom lokale gårder, hytter og huler. Linge-soldatene ble også fordelt for å rekruttere motstandsnettverk på strategiske punkter. En av personene som fikk innpass i nettverket, var angiveren og spionen Henry Rinnan. Han sørget for at Linge-mannen Reidar Årkvisla ("Tikken") ble arrestert natt til 6. september 1942. Etter harde forhør skjønte Årkvisla at han måtte gi Gestapo noe, og valgte å oppgi våpenlageret på Tangen gård. 

Skuddene på Tangen gård

At Årkvisla ble arrestert, gikk ikke under radaren for motstandsnettverket på Helgeland. En kontakt tok straks toget til Majavatn og varslet Linge-soldatene som befant seg på Tangen gård. Linge-soldatene gikk i dekning, mens gårdeier Erling Grannes ble igjen på gården for å ta imot tyskerne. 

Samme dag, 6. september 1942, kom to båter over Majavatnet på vei mot Tangen gård. Fordelt på båtene var 11 tyskere, både fra Gestapo og ordenspolitiet, samt Reidar Årkvisla, tvunget med for å peke ut våpenlageret. Både Årkvisla og Grannes ble satt til å grave, og lageret ble raskt funnet nede i jorda. Årkvisla og Grannes, som begge nå var i arrest, skulle bære våpnene og de beslaglagte gjenstandene tilbake til båten. Sekkene var tunge, og de havnet derfor litt bak følget med tyske soldater. Mens de gikk ned til båten øynet Linge-soldatene, som hele tiden hadde ligget i dekning og fulgt med, muligheten og åpnet ild. Under skytingen klarte Årkvisla og Grannes å flykte.

Skuddene på Tangen gård var en fiasko for tyskerne. To tyske soldater var døde, flere skadet og Grannes og Årkvisla borte. Gerhard Flesch, sjef for Sikkerhetspolitiet, sendte mange hundre politisoldater for å rydde og for å jakte på flyktningene. Gjennom september måned gjennomførte SIPO massearrestasjoner i Vevelstad, Vefsn og Grane. Alle mistenkte ble samlet i Egedes gate i Mosjøen for brutale forhør. Til slutt var det over 80 personer i Mosjøen arrestert i forbindelse med Majavass-saken. Noen visste mye, mens andre ikke visste noen ting. Grannes, som SIPO feilaktig mente var hovedmannen bak nettverket og som derfor ble iherdig jaktet på, var snart i Sverige sammen med de andre som befant seg på Tangen 6. september. 

Unntakstilstand og standrett på Falstad

Flere titalls menn arrestert i Majavatn-saken ble ført til Falstad fangeleir, de første allerede 13. september 1942. Puljer med Majavatn-fanger fortsatte å komme utover september og oktober, også etter unntakstilstanden. 

Majavatn-saken var en av de bakenforliggende årsakene til at Reichskommissar Josef Terboven 6. oktober 1942 kunngjorde unntakstilstand i deler av Trøndelag og Nordland. Totalt 30 falstadfanger ble stilt for standrett i gymnastikksalen på Falstad 7. og 8. oktober 1942. 29 av dem var arrestert i Majavatn-saken.

I alt fikk 25 fanger dødsdom under standretten. 24 av disse ble henrettet i Falstadskogen. Rolf Arne Loraas ble benådet fra dødsdommen sin som følge av ung alder. I stedet fikk han 15-årig tukthusstraff. 

*

På fangekortene er saken omtalt som "Sache Majavatn" og "Sache Karlsen und andere" (hvor "Karlsen" refererer til Kolbjørn Karlsen). Saken er også benevnt med saksnummer "IV E 7-K-17/42g".