Kongeblomstaksjonen

3. august 1942: Over hele landet markerte folk lojalitet til kong Haakon VII på hans 70-årsdag ved å feste en blomst på jakka.

Skrevet av Thomas V.H. Hagen

Omtale av Kongeblomstaksjonen i eksilregjeringens avis Norsk Tidend fem dager etter aksjonen og arrestasjonene fant sted.
Omtale av Kongeblomstaksjonen i eksilregjeringens avis Norsk Tidend fem dager etter aksjonen og arrestasjonene fant sted. (Rettighetshaver: Norsk Tidend (London) )

Demonstrasjoner, symbolsk motstand, vrangvilje overfor påbud og subtile protester er alle eksempler på hverdagsmotstand. Den såkalte Kongeblomstaksjonen i 1942 er et godt eksempel på hvordan hverdagsmotstand hang sammen med, og ofte var et direkte resultat av, konkrete paroler i de illegale avisene.

I den illegale avisa Fritt Norge (se under Bilder) 1. august 1942 ble kongens nært forestående bursdag omtalt på forsiden, med følgende oppfordring til slutt: "Alle gode nordmenn hedrer kongen på hans fødselsdag ved å bære en frisk blomst i knapphullet."

Mennesker over hele landet fulgte denne og andre lignende oppfordringer, som ble spredt via illegale skrifter og muntlig overlevering. Okkupanten anså markeringen som en demonstrasjon mot NS-myndighetene, og fordi den omfattet kongen, som var et nasjonalt samlingsmerke under okkupasjonen, var den viktig å slå ned. Mange ble ilagt bøter på 50 kroner, men en del ble også arrestert og satt i fengsel eller i fangeleir. I Meldungen aus Norwegen 4. august oppgis det at hele 538 personer var arrestert for å ha båret blomster. Mange av de som ble arrestert arbeidet i stillinger der de møtte mange mennesker; de som jobbet i butikk, på jernbanestasjoner osv. Men det var også flere som flagget sin kongelojalitet mer utagerende, gjennom deltakelse i demonstrasjoner som enten var organisert på forhånd eller oppsto mer spontant.

Flertallet av de arresterte slapp raskt ut igjen. Så raskt at mange ikke ble tatt med i det opprinnelige registeret over fanger, Nordmenn i fangenskap, fordi de satt kortere enn tre døgn. Av de som ble overført til kretsfengsler eller fangeleir, satt de fleste 1-2 måneder i fangenskap. 

Arresterte som hadde deltatt i aksjonen i Oslo-området strømmet til Grini ut over dagen 3. august 1942. I Norsk Fangeleksikon: Grinifangene ser vi at ved nærmest samtlige med fangenummer mellom 3669 og 4050 er "Blomster Kongens fødselsdag" oppgitt som arrestasjonsårsak. Nær halvparten var kvinner, hvor de fleste satt på Grini 3.-5. august. I fangeprotokollen fra Trondheim er det ført inn en rekke arrestanter med arrestasjonsårsak ”Blumenträger” (blomsterbærer) eller ”Demonst. f. norw. König” (demonstrasjon for den norske kongen).

Kongeblomstaksjonen illustrerer historiker Sverre Kjeldstadlis poeng om forholdet mellom aktiv og passiv motstand: at hverdagsmotstand og passiv motstand, i Kjeldstadlis terminologi kalt «Hjemmefronten» i videste forstand, "neppe [hadde] kommet i stand uten motstandsbevegelsens iherdige innsats for å samle nordmenn flest til kamp mot nazismen".

Etter frigjøringen ble bruken av kongeblomst 3. august videreført til en årlig markering til minne av hyllesten av kongen. I forbindelse med markeringen ble kongeblomster solgt til inntekt for humanitære eller sosiale formål. 

 

Listen over relaterte personer er under utvikling og derfor ikke fullstendig.