Aurich KZ Engerhafe

Aurich var en leir som først ble tatt i bruk i 1941, og som mellom 1942 og 1944 ble benyttet av Organisation Todt (OT), en halvmilitær organisasjon involvert i militære byggeprosjekter. Leiren huset da tvangsarbeidere som ble brukt på nærliggende anleggsarbeid. Leiren stod tom fram til den i oktober 1944 ble tatt i bruk som en satelittleir tilknyttet konsentrasjonsleiren Neuengamme. Rundt 400–500 fanger ble da overført til Aurich.

Fangene måtte selv utvide leiren for å gjøre plass til nye fanger. Enkelte kom fra andre konsentrasjonsleirer som Sachsenhausen, mens andre var nylig arrestert og satt i fangenskap. Fangene stammet fra hele Europa, inkludert Frankrike, Latvia, Russland, Estland, Belgia, Spania, Norge og Danmark. Det var også noen jødiske fanger, selv om det ikke finnes sikre tall på hvor mange. Totalt ble omkring 2000 fanger registrert i leiren mellom oktober og desember 1944.

Forholdene i leiren var elendige. Det fantes ikke toaletter med rennende vann, og brakkene hvor fangene sov var primitive. Fangene ble satt til å arbeide på et større festningsprosjekt etter ordre fra Hitler, og arbeidet bestod blant annet av å grave pansergraver – dype grøfter laget for å forhinde stridsvogner til å ta seg videre i terrenget. Arbeidsdagene varte i over 12 timer og var preget av brutal vold fra SS-vakter og fangevoktere. 188 fanger døde i løpet av denne perioden av sult, utmattelse og vold og overlevende omtalte Aurich som "Hitlers likhus".

Leiren ble stengt 22. desember 1944, da de allierte nærmet seg området. De fleste fangene ble da evakuert tilbake til hovedleiren Neuengamme.