Læreraksjonen i 1942

1100 mannlige lærere ble arrestert 20. mars 1943, og halvparten sendt til tvangsarbeid i Kirkenes.

Skrevet av Arne Langås/Thomas V.H. Hagen

Lærere i fangenskap i Kirkenes
Lærere i fangenskap i Kirkenes (Rettighetshaver: Riksarkivet)

Begrepet "læreraksjonen" kan referere både til aksjonen mot lærerne fra tysk og norsk side, men også til lærernes motaksjon mot nazifiseringsframstøtene. I litteraturen brukes en rekke andre betegnelser også, så som "lærerstriden", "lærerfronten", "skolestriden", "skolefronten" eller "skolekrisen".  

Reichskommissar Josef Terboven hadde i 1941 gjort forsøk på å nazifisere lærerstanden i Norge hvor han krevde at norske lærere undertegnet en lojalitetserklæring. Et motsvar kom med et skriv av lærer Einar Høigård ved Oslo Katedralskole som bestod av fire paroler, senere utvidet til ti punkter. De fleste av landets lærere fulgte oppfordringene i skrivet til Høigård, meldte seg ut av sine fagorganisasjoner og opprettet nye, illegale lærerorganisasjoner. 

Quisling gjorde et nytt forsøk på å strømlinjeforme lærerstanden i februar 1942, gjennom en lov som innebar at lærerne måtte underkaste seg retningslinjer for undervisningen i tråd med partiprogrammet til NS. Videre ble det et krav om at lærerne meldte seg inn i det NS-kontrollerte Norges Lærersamband.

Den 14. februar 1942 ble det sendt ut en parole fra en hemmelig aksjonskomite, som landets lærere skulle undertegne for å markere at de tok avstand fra NS' ideologi. De aller fleste lærere i Norge støttet opp om dette initiativet.

"Lovboka" var et illegalt hefte i lommeformat som ble distribuert hemmelig blant lærerne. Første setning i artikkel 1 lyder: "Ingen må ha noe med Norges Lærersamband å gjøre." I artikkel 2: "Alle forsøk på NS propaganda i skolen avvises ved at en unnlater å etterkomme eventuell ordre, uansett fra hvem ordren kommer." Fra artikkel 5: "Møter arrangert av NS myndighet er blokert." Og helt til slutt, fra artikkel 13: "Vær loyal mot Hjemmefronten."

Quislings svar på motstanden fra lærerne var først å true med å sperre lønnsutbetalingene. Da det ikke hadde noen virkning, ble det gjennomført en måneds "brenselsferie". Ved en rekke skoler foregikk da undervisningen illegalt.

20. mars 1942 ble deretter 1100 norske mannlige lærere arrestert, hvorav 641 ble sendt til Kirkenes, hvor de måtte utføre tvangsarbeid. Undergrunnsnettverket til norske lærere svarte med å sende ut paroler hvor de oppfordret til ikke å overta stillinger etter lærere som hadde blitt arrestert.

Da skoleverket ikke lenger kunne fungere på grunn av fravær av lærere, valgte Kirke- og undervisningsdepartementet å erklære Norges Lærersamband for en upolitisk organisasjon. Quisling måtte da gi opp sin plan om å innføre en "nyordning" for skolen.

147 av de fengslede lærerne i Varanger godtok da medlemskap i organisasjonen og vendte tilbake til sine stillinger. En medvirkende årsak var nok at de fryktet for sin helse ved å fortsette med tvangsarbeid. Resten av fangene ble igjen i Varanger og nektet å samarbeide med Quislings regjering.