Eichingergruppen (Kongshirden)
I august 1942 kom Sipo i Kristiansand på sporet av Eichingergruppen. Samtlige 13 ble arrestert.
Skrevet av Kim Bredesen
Gruppens leder var sersjant Robert Eichinger, derav navnet Eichingergruppen. Selv kalte gruppen seg for "Kongshirden".
I 1941 begynte Eichinger å arbeide for XU. Eichingers oppgaver var å sende videre informasjon om tyske militære installasjoner og troppeforflytninger i Kristiansandsområdet. Informasjonen ble enten sendt direkte til Storbritannia eller via Sverige.
Sommeren 1942 ble Eichinger tilknyttet Laudals organisasjon (Milorg). I tillegg opprettet Eichinger, på initiativ fra Arne Laudal, en uavhengig motstandsgruppe. Gruppens oppgave var å rekruttere en elitestyrke på 10-15 mann som skulle ha et helt spesielt oppdrag i tilfelle en alliert invasjon. I en slik situasjon, så Milorg for seg, ville tyskerne søke å låse av Kristiansand slik at nordmenn ikke skulle få anledning til å slutte seg til invasjonsstyrken. Eichingers menn skulle da sprenge denne "jernringen".
Medlemmene av Eichingergruppen fikk våpenopplæring på et hemmelig treningssted ved Høiekleiva på Mosby.
Gruppen hadde 13 medlemmer. Foruten Eichinger selv og hans nestkommanderende Kjell Erik Bodin, besto den av Leif Zachariassen, Bjarne Aagard Strøm, Olaf Nodeland, Reidar Bjårstad, Gunnar Arntzen, Johan Edvin Andersen, Per Gunnar Seglem, Leif Frøysaa, Einar Balchen, Sverre Bentsen og Reidar Bodin.
Fra 22. august 1942 ble hele Eichingergruppen arrestert i løpet av få dager, etter at Gestapo hadde funnet våpenlageret deres hos Sørlandet Engros, arbeidsplassen til lagerarbeiderne Reidar Bodin og Johan Edvin Andersen.
De 13 fangene ble ført til Arkivet hvor de ble forhørt og torturert. Etter tre dager med tortur ga Eichinger fra seg opplysninger som kunne gi ham pusterom, men som ikke fikk noen konsekvenser for hans egen organisasjon. Han oppga at lederen for XU, Arnold Ødegaard, hadde rømt til Sverige og han navnga våpeninstruktøren for Eichingergruppen, «Arne Andersen», som uansett var et alias. Hvordan Eichinger var tilknyttet Laudals organisasjon, ble ikke avslørt.
Den 3. oktober 1942 ble de 13 fangene overført til Grini. Der satt Eichinger fram til januar 1943, da han og Kjell Erik Bodin ble sendt til Arkivet i Kristiansand for nye avhør. Først da ble det avslørt koplinger mellom Eichingergruppen og Laudals organisasjon.
21. januar 1943 ble de 13 motstandsmennene stilt for retten for SS- und Polizeigericht Nord i Oslo, hvor juristen og SS-offiseren Hans Latza var dommer. Dommen falt 27. januar. Da ble 10 av motstandsmennene dømt til døden; de tre øvrige til tre års fengsel og tukthus.
Flere framstående personer i Kristiansand som distriktslegen Knut Litleré og stiftamtmann Daniel B.J. Koren gjorde i tida etter en stor innsats for å benåde de dødsdømte. Dette førte til at rikskommissær Terboven benådet dem og omgjorde dommen til 10 år i tukthus. Medlemmene av Eichingergruppen ble da deportert til Tyskland.
Alle overlevde.