Arrestasjonene i Nord-Norge før angrepet på Sovjetunionen (juni 1941)

Få dager før Tyskland invaderte Sovjetunionen 22. juni 1941, gjennomførte det tyske sikkerhetspolitiet (SIPO) 18. juni 1941 massearrestasjoner i Nord-Norge. Arrestasjonene var rettet mot antatt russiskvennlige personer, og ble den første systematiske aksjonen mot norske jøder.

Skrevet av Inger Fagerberg

Ruiner etter Sydspissen Fangeleir. Til venstre ligger vorren som ble brukt til å ta i land fanger ved ankomst.
Ruiner etter Sydspissen Fangeleir. Til venstre ligger vorren som ble brukt til å ta i land fanger ved ankomst. (Rettighetshaver: Gunnar D. Hatlehol)

I dagene før og etter invasjonen av Sovjetunionen, gjennomførte det tyske politiet massearrestasjoner flere steder i landet. Hensikten var å nøytralisere "tvilsomme elementer" i samfunnet og var rettet mot antatt russiskvennlige personer for å forhindre potensiell spionasje. Særlig innebar dette arrestasjoner av jødiske personer som utgjorde en "spesiell sikkerhetsrisiko". I tillegg til jødiske personer, rettet også massearrestasjonen seg mot profilerte personer i arbeidsbevegelsen.

I Nord-Norge ble det 18. juni 1941 gjennomført arrestasjoner i blant annet Vadsø, Harstad, Tromsø og Narvik. Det nøyaktige antallet arrestanter vites ikke, men noen kilder opplyser om et antall på rundt 100 personer. 14 av disse skal ha vært jødiske. 

I Trondheim og Oslo ble det også utført arrestasjoner for å forhindre spionasje. Totalt 76 statsløse russiske, litauiske, estiske og latviske jøder ble arrestert og internert. I Oslo ble disse personene kjent som 23. juni-fangene. Disse havnet på Grini og omfattet 61 personer.

I tillegg til å markere den første systematiske aksjonen mot norske jøder, markerer også 18. juni 1941 innvielsen av en ny fangeleir. I Nord-Norge ble de antatt russiskvennlige personene sendt til Sydspissen fangeleir. Dette var opprinnelig et hytteområde som var blitt gjerdet inn. Hyttene som befant seg innenfor inngjerdingen ble annektert. 

De nordnorske fangenes opphold på Sydspissen varierte i lengde. Fangene tilknyttet arbeiderbevegelsen ble i hovedsak løslatt i løpet av sommeren eller høsten samme år. Fanger med mer fremtredende samfunnsroller, for eksempel Nordlys-redaktøren Ingvald Jaklin, ble sittende i fangenskap lenger. 

Blant de 14 jødiske fangene, ble kun et fåtall løslatt. Blant de løslatte var legen Oscar Bernstein, som ble løslatt 12. desember 1941 mot lovnad om at han skulle ta opp legepraksisen i Narvik. Sammen med kona Sara Asne Bernstein klarte han 28. mars 1943 å flykte til Sverige. 

11 av de 14 jødiske 18. juni-fangene ble aldri løslatt. 3. april 1942 skal de ha blitt sendt fra Sydspissen til Kvænangsfjellet. Her ble de satt til å utføre straffearbeid, før de senere ble overført til Grini i påvente av transport til Tyskland. Samtlige av dem døde i Auschwitz. 

 

Listen over relaterte personer er under utvikling og derfor ikke fullstendig.