23. juni-fangene på Grini
Dagen etter Tyskland invaderte Sovjetunionen 22. juni 1941, aksjonerte det tyske sikkerhetspolitiet (SIPO) mot "tvilsomme elementer" i det norske samfunnet. Ved å arrestere antatt russiskvennlige personer var SIPOs mål å forhindre potensiell sabotasje mot den tyske okkupasjonsmakten. I Oslo førte aksjonen til at 61 jødiske menn ble tatt til Grini, også kjent som 23. juni-fangene.
Skrevet av Inger Fagerberg
I forbindelse med Tysklands invasjon av Sovjetunionen var det viktig for den tyske okkupasjonsmakten å forhindre sabotasje. I forkant og etterkant av invasjonen ble jøder og andre personer arrestert flere steder i landet.
I Nord-Norge aksjonerte SIPO allerede 18. juni 1941, altså fire dager før invasjonen begynte. I Vadsø, Harstad, Tromsø og Narvik ble både jøder og personer personer tilknyttet arbeiderbevegelsen arrestert.
I Oslo ble minst 61 mannlige jøder arrestert og tatt til Grini fangeleir 23. juni 1941. De arresterte var jødiske menn med bakgrunn fra Tsar-Russland og var enten statsløs selv eller hadde familie som var statsløs. Tidligere hadde de hatt statsborgerskap fra Russland, Litauen, Latvia eller Estland.
På grini fikk 23. juni-fangene brutal behandling. Ved ankomst ble de snauklipt med barbermaskin, og etter klippingen var over lå det blodige hårtjafser utover hele gulvet. Blodsølet måtte de selv vaske opp. I tillegg ble de sparket og slått.
Michel Levien var hjertesyk da han ble tatt til Grini. På grunn av den brutale behandlingen og tungt arbeid forverret Michel sin tilstand seg. Michel Levien døde 8. desember 1945 på sykehus i Sverige.
De fleste av 23. juni-fangene ble løslatt i løpet av juli 1941, med unntak av noen få som ble løslatt i slutten av juni 1941.