Rikshospitalet

Under andre verdenskrig ble Rikshospitalet drevet videre som 'ordinært' sykehus. Både kvinneklinikken, Bakteriologisk institutt og Rettsmedisinsk Institutt holdt til på Rikshospitalet. Sistnevnte ble brukt i motstandsarbeid og hadde et eget dekknavn, 'Maren i Myra'.

Sykehuset ble en forlengelse av fangenskap da syke fanger fra norske leirer ble overført og innlagt for reell eller simulert sykdom i mindre eller lengre perioder. Ifølge historiker Kåre Olsen var 'Sykehusets 4. avdeling til dels omgjort til en vaktavdeling for politiske fanger [...]'.

Medlemmer av motstandsorganisasjoner som XU og Milorg brukte Rikshospitalet som adresse for å sende meldinger og opplysninger som en del av motstandsarbeidet. Ansatte på sykehuset jobbet var også en del av motstandsnettverket i hovedstaden. Både leger og sykepleiere var involvert i å hjelpe mennesker i medisinsk og politisk nød.

Blant annet ble Rikshospitalet brukt til å skjule jøder fra arrestasjon og deportasjon, da en innleggelse på falsk grunnlag kunne redde dem fra å bli tatt av Gestapo høsten 1942. Rundt 90 av 150 innlagte i 1942, klarte å flykte til Sverige, mens andre ble oppdaget av Gestapo og hentet ut igjen og ble videre internert i Norge eller deportert til Auschwitz-Birkenau. Mens Rikshospitalet ble brukt som et sted for å gå i dekning, var det også flere utsatte pasienter som var innlagt for virkelig sykdom, og kun i helt enkeltstående tilfeller kunne en pasients skrale helse redde vedkommende fra å bli deportert.