Wanda Maria von der Marwitz Hjort

Hjorts havnet i fangenskap i Tyskland i 1941 fordi hennes far, høyesterettsadvokat Johan Bernhard Hjort kritiserte nazistenes okkupasjonsstyre i Norge. Både han og familien ble derfor internert på godset Groß Kreutz, vest for Berlin.

Fra dette godset organiserte familien et omfattende hjelpearbeid for nordmenn i fangenskap i Tyskland og naziokkuperte land i Europa i krigsårene. Det ble også utformet navnelister over hvilke nordmenn som var i fangenskap i samarbeid med Det internasjonale røde kors, sjømannsprester i Hamburg og Sveriges legasjon i Berlin. I dette arbeidet var Hjort en sentral drivkraft.

Hun og hennes kommende ektemann Bjørn Heger tok dessuten del i et koordineringsarbeid med Grev Folke Bernadotte og Svenske Røde Kors på slutten av 2. verdenskrig. Dette førte at flere tusen nordmenn i fangenskap i det nazi-okkuperte Europa ble evakuert av De hvite bussene i mars og april 1945.

For sitt arbeid under krigsårene ble Hjort tildelt flere utmerkelser, blant annet St. Olavs Orden (1985) og Norges Røde Kors Hederstegn (2001).