Standrettene på Falstad (oktober 1942)

Under unntakstilstanden i Midt-Norge og Grane herred ble det holdt to standretter i Falstad fangeleir. 7. og 8. oktober 1942 ble total totalt 30 falstadfanger stilt for standrett. 25 av disse ble dømt til døden og 24 dødsdommer ble fullbyrdet. 23 av de henrettede var arrestert i forbindelse med Majavatn-saken.

Skrevet av Inger Fagerberg

"Arkebusering" av Odd Hilt. Relieffet viser en tysk eksekusjonspelotong og er laget av den tidligere Falstadfangen og billedhoggeren Odd Hilt.
"Arkebusering" av Odd Hilt. Relieffet viser en tysk eksekusjonspelotong og er laget av den tidligere Falstadfangen og billedhoggeren Odd Hilt. (Rettighetshaver: Falstadsenteret / Fotograf: Arne Langås)

En standrett var en midlertidig militær særdomstol som i krigstid kunne straffe og/eller avskrekke raskt. Med en forordning sommeren 1941 ga imidlertid Josef Terboven tilgang til bruk av standrett under sivil unntakstilstand, og var med det ikke begrenset til militære straffeprosesser. Frem til forordningen hadde den vanlige praksisen ved standrett i Norge vært å enten dømme til dødsstraff eller å frikjenne. Etter forordningen kunne standretten også dømme til tukthusstraff. Ved idømmelse av tukthusstraff måtte straffen være mellom ti år og livsvarig. 

Standrettene på Falstad

Det ble holdt standrett på Falstad 7. og 8. oktober 1942. I begge standrettene var Gerhard Flesch, sjef for Sikkerhetspolitiet i Trondheim, dommer. Walter Hollack, Gestapo-sjefen i Trondheim, var aktor og la ned anklagen mot de tiltalte. Totalt 30 fanger ble stilt for standretten på Falstad disse oktoberdagene. 29 av dem hadde blitt arrestert i forbindelse med Majavatn-saken. Våpensmugling ble imidlertid ikke nevnt i ankalgen Hollack la ned. Etter fiaskoen på Tangen gård ble dette sannsynligvis for pinlig for tyskerne. I steden for ble de tiltalte anklaget for samarbeid med fienden, feig holdning og uforstand. 

7. oktober 1942

Onsdag 7. oktober ble 18 fanger stilt for standretten i gymnastikksalen i Falstad fangeleir. Samtlige av de tiltalte var arrestert i forbindelse med Majavatn-saken. 15 fanger ble dømt til dødsstraff. Disse var Peder Oddvar StormtjønnliOddvar OlsenMagnus Johannes LienEdvart Arnsberg SætherPetter Lund SætherArne Berg HolmenMikal Leonard HolmenAksel Marius Johansen Ingvald Andreas MellingenTormod Lund TverlandLeiv Kåre SjøforsBjarne LienNils Martin MøllersenArne Ludvik Moen og Agnar Paul BogfjellmoMagnus Kristoffer Paulsen ble frikjent, mens Birger Paulsen og Erling Sigurd Paulsen ble dømt til tiårig tukthusstraff. 

De femten dødsdommene ble fullbyrdet i Falstadskogen i morgentimene 8. oktober 1942. 

Erling Sigurd Paulsen, som ble dømt til tiårig tukrhusstraff, ble intervjuet av NRK i 1967. I intervjuet (se Kilder) skildret han opplevelsene sine på innsiden av gymnastikksalen under standretten 7. oktober. Ifølge Erling var gymnastikksalen "[...] som et annet rettslokale", men i motsetning til i en vanlig rett utspilte ikke den tyske forsvareren noen rolle. Ham hørte ikke Erling noe til. Etter standretten var ferdig, ble  Erling, Birger og Magnus isolert på enecelle slik at de ikke skulle få mulighet til å varsle medfanger om standrettens utfall. 

8. oktober 1942

Denne torsdagen ble 12 fanger stilt for standrett. Alle var arrestert i forbindelse med Majavatn-saken, med unntak av Rasmus Skjærpe. Han var arrestert fordi han var tilknyttet en etterretningsgruppe (XU) i Trondheim. Ti fanger ble dømt til døden i standretten.

Ni av dødsdommene ble fullbyrdet i Falstadskogen morgenen 9. okotber 1942.

De henrettede var Johan Audun Bogfjellmo, Johan Marthin Øigård, Einar Albert Øigård, Ole Martinus Sæter, Olav Peter Svebakk, Alf Mathias Stormo, Ragnar Emil Øyum, Peder Toralf Forbergskog og Rasmus Skjærpe. Rolf Arne Loraas, som fikk den tiende dødsdommen, ble benådet fordi han kun var 16 år. Han fikk 15 år i tukthus i stedet for. Inge Andersen Stormo og Lars Ludvig Stormo, far og sønn, ble frikjent i standretten, men forble i fangenskap.