Opprullingen av Laudals organisasjon (1942/43)
I de første krigsårene ble det i Agder bygd opp en hemmelig undergrunnshær kalt Laudals organisasjon. Sipo rullet opp store deler av organisasjonen fra desember 1942. Dette førte til 350 arrestasjoner i løpet av noen måneder. Flertallet av de arresterte havnet i tyske konsentrasjonsleirer.
Skrevet av Kim Bredesen
Fra høsten 1940 til vinteren 1942 ble det bygd opp en motstandsorganisasjon i Agder, kalt Laudals organisasjon etter lederen, major Arne Laudal. Rammene for den militære motstandsorganisasjonen i Norge (Milorg) ble utarbeidet sentralt våren 1941. Organisasjonen skulle da ordnes i fem såkalte kampgrupper. Agder var sentrum i Kampgruppe 3 (men omfattet også tilstøtende områder i Telemark og Rogaland).
Våren 1942 ble en ny modell lansert. Milorg ble nå organisert i 14 distrikter, nummerert fra 11 til 24. Hvert distrikt ble delt inn i avsnitt, grupper, tropp og lag. Milorg i Agder var Distrikt 18 (D18).
I den første perioden, da Laudal ledet organisasjonen (fra 1944 gjenoppsto den under ledelse av Jens Ropstad), var det tilknyttet rundt 1000 aktive medlemmer. Laudals organisasjon hadde forgreninger til etterretningsorganisasjonen XU og SOE/Kompani Linge.
Et sentralt mål for organisasjonen var å forberede lokale motstandsgrupper til å kunne støtte en alliert invasjon i Norge. Virksomheten omfattet sambandstjeneste, mottak av flyslipp, våpenopplæring og kartlegging av tysk aktivitet.
Før krigen hadde Arne Laudal vært sjef for underoffisersskolen (3. divisjons skole) i Kristiansand. Da tyske styrker invaderte Norge, var han ansvarlig for å bringe til veie utstyr til styrker som forsvarte den norske linjen på Midtskogen. Han var også stabssjef og gruppesjef over avdelinger i Østerdalen, Hadeland, Valdres og i Nord-Norge.
Fra høsten 1940 foreslo generalløytnant Otto Ruge, som var i fangenskap, at Laudal skulle bygge opp en motstandsorganisasjon i Agder. Dette fulgte Laudal opp med stor effektivitet. Men samtidig ble Laudals organisasjon bygd opp uten cellestruktur. Det innebar at medlemmene i organisasjonen kunne ha bred innsikt i hvem andre medlemmer var. I tillegg var det et sikkerhetsproblem at flere sentrale personer var medlem av ulike motstandsnettverk.
Avsnittslederne i Milorg D18 var: ingeniør Rolf Ellingsen (Setesdal fra Kristiansand til Hovden), emissær Fredrik Grøvan (Lyngdal, Farsund og Lista), gårdbruker og kaptein Elias Ro (Mandalen og Audnedal), lege Otto Dal (Birkenes), politikonstabel Thore I. Tau (kystområdene fra Risør til Grimstad) og gårdbruker og løytnant Oskar Fjeld (Kvinesdal og Rogaland).
Organisasjonsstrukturen fikk betydelige konsekvenser da Arne Laudal ble arrestert natt til 7. desember 1942. Han ble da brakt til forhør og torturert på Arkivet. I tida fram til våren 1943 ble over 300 personer arrestert, derav de fleste i ledende stillinger, bortsett fra Ellingsen, Tau og Grøvan.
For de fleste arresterte bar veien videre til Grini, og derfra til tyske konsentrasjonsleirer. 13 personer som ble ansett for å være hovedmennene bak oppbyggingen av Milorg og XU på Sørlandet, ble holdt igjen i Norge. Den 16. oktober 1943 kom ordre om at disse personene skulle isoleres på Fallskjermen, den beryktede dødscella på Grini.
Foruten Laudal og fem andre han senere skulle bli stilt for retten sammen med (nevnt under), havnet følgende på Fallskjermen: skoleelev Erik Dahl-Hansen fra Kristiansand, politifullmektig Julius Hougen fra Kristiansand, lege Odd Benestad fra Oddernes (Kompani Linge-kontakt i Kristiansand), lege Ragnar Lømsland fra Lillesand (XU-leder i Lillesand), høyesterettsadvokat Ernst Eckhoff fra Kristiansand (Sivilorganisasjonen) og bokhandler Haakon Ulstrup fra Risør.
Arne Laudal og fem av hans menn ble dømt til døden av SS- under Polizeigericht Nord 14. april 1944. De fem var: bilsakkynding Olav Thurin Bjørge fra Arendal, redaktør Olav Dyvik og bokholder Torleif Tellefsen fra Grimstad, lærer Aanund Tveit fra Lillesand og disponent Knut Bø fra Bygland. De ble henrettet i Trandumskogen 9. mai 1944. Odd Benestad var den eneste som unngikk dødsdom. Terboven omgjorde dommen for de to yngste, Ivar Christensen og Dahl-Hansen, til soning i Grinis ungdomsavdeling, Jugensabteilung.